El Mariachi

Ikke siden Hitler

2009-02-12T04:00:00.000-08:00

Det at landslagsresultatene har latt vente på seg med høyremannen Hardeides ledelse er noe vi alle har vært vitner til gjennom mange smærtefulle fotballstuder. Utålmodigheten har vært stor og ventetida har vært nærmest uutholdelig for et suleforet norsk fotballpublikum. Imidlertid er det noen ting vi har måttet vente lenger på enn andre. En av de tingene er å slå Tyskland slik som de norske krigerne ettertykkelig gjorde i går. For å finne siste resultat mellom disse to lagene som gikk i norges favør må vi faktisk helt tilbake til de olympiske leker i Berlin 1936, en bronsekamp som ble spilt for kjendistryner som Hitler og Gobbels. Førstnevnte skulle som kjent kun år senere lede tyske tropper til flere tap mot norske styrker, men for å finne et nytt fotballmessig resultat i vår favør må vi altså gå helt fram til Onsdag 11. Februar 2009 og gjeninsettelsen av Kong Drillo Olsen.

Det som ble prestert av det norske landslaget igår er intet mindre enn et mesterverk i kynisme, fotballfaglig dyktighet og solid ledelse. Jeg tror ikke jeg er alene når jeg tar til ordet for at å holde Drillo på tronen av norsk toppfotball bør være en viktig budsjettprioritering for ethvert parti som tar folket på alvor. En del uttrykte i forkant av kampen en skepsis til Drillos innvirkning på norsk fotball, til dere har jeg kun en ting å si; Drillo ER norsk fotball.

Denne bloggens eneste utdelte patron går uansett i dag på deling til TV2 og staten som har klart privatisere slike nasjonale kulturhøydepunkter som det vi kunne bevitne i går. For det første skal TV2 stilles opp mot veggen for å gi komplett og fullstendig faen i den norske arbeiderklassens deperate sult på gode fotballresultater og sportlslige høyepunkt. De virkelige kjeltringene er derimot de ansvarlige ministerne som må forklare bøddelen hvorfor de ennå ikke har tatt kontroll og monopolisert slik folkelig eiendom på statlige hender og sikret tilgang for alle.

Jeg har lenge sett etter en fin anledning til å avslutte denne reisebloggen på overtid. I dag kom den, og jeg må si at dette er ingen uverdig avlsutning for en trofast blogger som lojalt har brakt dere nyheter og analyser om sikkerhetsutfordringene i Mexico pådro seg etter undertegnetes ankomst. De siste ryktene vil ha det til at kriminalitetet forløpig har gått ned noe, men at det mexikanske folk fortsatt sliter med en del senskader etter min lille visitt.

Denne bloggen erklæres herved for stengt, men jeg vil opprettholde domenet for eventuelle nostalgikere som ønsker å komme på besøk for å nyte gamle klassikere. Jeg vil også benytte muligheten til å varsle om at jeg nok vil fortsette å blogge, dog fra et litt annet domene og med en noe mer politisk profil. Ny adreesse vil legges ut så snart den er klar. Ses der.

Takk for alle besøk og kommentarer!

Andreas 12/2-09

Du vet du er i hippieland når...

2009-01-24T15:28:00.000-08:00

...folk ikke aner når, eller om de skal hjem

...det er ikke lenger plager deg det minste å observere nakenyoga i vannkanten

...det ikke er unaturlig at en naken mann setter seg ned på huk for å fortelle deg om hjemlandet sitt

...det ikke er vind, men marihuanabris

...når mister skoene dine, og etter tre dager innser at du har blitt bedre integrert uten

...når vaskedama har dreads

...når panfløyter er mer utbredt enn såpe

...restaurranteieren glemmer å ta betalt

...de i baren snakker dårligere Spansk enn deg

...batikk er mer vanlig enn denim

...når utestedene fyrer opp bål

og til slutt... når barene ikke har happy-hour, men hippie-hour

Ps: Undertegnete vil etter planen befinne seg på gardemoen ca. kl 1500 førstkommende lørdag. Folk med tilgang på bil og lyst til å hente en hjemvendt kamerat møtes med glede.

Om Hippieparadiser og fotball

2009-01-20T14:31:00.001-08:00

Puerto Escondido er en strandperle på Mexicos stillehavskyst som allerede er kjent for mange der hjemme. Med sine hvite strender og lokale skjørtejegere har dette blitt et yndlingssted for mange eventyrlystne nordmenn. Her er det også svensker, dansker, italienere og gringoer, mange gringoer. Hvis du derimot reiser rundt en halvannen time sørover i Taxi, mens du beundrer de endeløse strendene og den flotte naturen, kan du støte på en noe mindre velkjent perle som heter playa Zipolite. Her er det desto færre gringoer, og desto flere europeere, spesielt italienere. Her kan du risikere å opptil flere ganger måtte høflig avvise et ellers flatterende hotellrom grunnet en uutholdelig marihuanastank. Her kan du i soloppgangen observere nakne hippier utføre eurytmilignende beveghelser i vannkanten, før de setter seg ned i en underlig hockeypositur mens de vugger frem og tilbake. Her kan du drikke usedvanlig sterke drinker til 20 kroner for 2 stk. Her kan du feire Obamas innvielse. Med andre ord; dette er hippieparadiset. Her er vi.
Her fra et annet hippieparadis i El Salvador (hvem kan gjette hva undertegnete diksuterer på bildet?)

Jeg har alltid sett på selv som liberal når det kommer til kropp og nakenhet. En selvoppfattelse som til tider blir satt på prøve. Den ble satt på prøve den gang mine foreldre ved en feiltakelse tok med med på en nudiststrand i syden og jeg for første gang ble vitne til et stort antall nakne kropper som ikke var bygd for nakenhet. Dvs. som ikke var bygd for kommersiell nakenhet. Den ble også satt på prøve her i Zipolite hvor et av mine første syn var en naken, feit og middelaldrende mann gjøre tøye og strekkeøvelser på stranda mens hans kone ivrig filmet hele sesjonen som om han spilte inn en slags nudistversjon av en Oscar. I dag, etter flere tvilsomme syn, har jeg derimot gått et langt steg mot min opprinnelige selvoppfattelse og solt meg naken. Med unntak av en litt overdreven paranoia over å solbrenne det som ikke bør brennes, er det faktisk en ganske behagelig opplevelse som anbefales.Det bør derimot legges til at det er lettere sagt enn gjort å fjerne et hardt opparbeida bokserskille.

Til de som nå måtte tenke at undetegnete vil vende hjem med dreads, panfløyte og blitzsympatier kan jeg berolige med 1) Jeg passer fortsatt ikke inn her, og 2) jeg er her for spriten.

Dersom det fortsatt råder tvil håper jeg linjene under vil klargjøre det som måtte gjenstå av tvil.

Jeg lovte i forrige post å skrive om utnevnelsen av kong Egil Drillo Olsen som ny norsk landslagssjef. Til dette er det et par ting å si. Først og fremst: Dette er konge! Historien etterlater ingen tvil og hvem som er kongen over norsk fotball og som vet hva det vil si å vinne! Alle som mener noe annet er hippier som ikke skjønner verdien av resultater, og fortsatt ruger på en misforstått oppfatning av fotballens skjønnhet. Fotballens skjønnhet er seier! De argeste kritikerne baserer seg også på en uvitenhet om hva drillos fotball faktisk går ut på. Her er det faktisk PASNINGER, gjennombruddhissighet og det å få ballen inn i motstanderens 16-metersfelt mange ganger som er essensielt. Her prioriteres spissferdigheter. Med andre ord; vi trenger ingen flere idioter som er middelmådige i alt og ett de foretar seg. Vi skal hente DEN største, DEN raskeste, DEN mest kyniske, og ikke minst DEN mest brutale jævelen vi kan finne etter å ha finkjemmet fjord og fjell og inndratt klippekortet til diverse middelmådigheter.

Det er faktisk et og KUN et argument fra kritikerne som har noe troverdighet og som jeg respekterer i noen grad. Det er nemlig faren for at diverse molboer av noen gutteklubbtrenere rundt om kring i Norge begynner å følge den samme formelen framfor å dyrke fram fotballtalenter som Drillo SENERE kan bestemme hva han ønsker å bruke til. Dette bør pushes av Drillo og NFF hvis det finnes baller igjen i den gjengen.

(nesten)Til slutt kan det jo nevnes at det ALLTID er bra når offentlige embeter tas fra høyrefolk(Hardeide) og gis til rettroende kommunister (Drillo).

Ses hos oss når Norge sender Tyskland hjem som i 45(det er vel hjemmekamp?).

(Helt)Til slutt en liten hilsen til Kris som etter mine beregninger bør befinne seg trygt i hjemlandet om kort tid: Que tal Noruega? Hace un pinche frio no? Nos vemos en la fiesta en la casa de Ebba cabroncito.. no te olvides venir con un chingón de pisto. Vamos a comprar 6 litros de pinche tequila en el regreso y los caballitos serán gratis para todos.

Hasta pronto carnal

Krokodiller og gringoer

2009-01-15T11:56:00.000-08:00

Etter noen gode dagers opphold fra skrivingen har jeg igjen tatt pennen fatt for å gi dere der hjemme et lite avbrekk fra alle nyhetene om palestina om de voldelige sammenstøtene mellom reaksjonære sekter og norges stolte politikorps.

Først og fremst har jeg lyst til å vise dere et bilde, som er et fantastisk eksempel på hva USA gjennom blant annet USAID bruker spenna sine på i Latinamerika:

Den lesekyndige og spansktalende leser vil raskt innse at det som står på bildet over er:
Vet du hvor mange personer partneren din har vært med? Forsvar deg mot HIV/AIDS. Færre partnere, mindre risiko.Vær trofast. For den som fortsatt har problemer med å forstå budskapet kan det enklest omskrives til et rungende: IKKE PUL!
Helt utrolig kampanje å kjøre i et land(El Salvador) hvor folk faktisk IKKE VET at du minsker risikoen ved å bruke f.eks kondom. Men forståelse har jeg selvsagt også for dette budskapet. I den samme gode opplysningstradisjonen foreslår jeg at Obamaadministrasjonen kjører fremtidige kampanjer som:

- Unngå salmonella, slutt å spis!
- Minsk dødeligheten i trafikken.... Hold deg hjemme!
- Reduser faren for dårlige avlinger-brenn jorda!

Alt sammen selvsagt rettet mot et velvillig Latinamerikansk publikum.

For de som måtte lure befinner jeg meg for tiden i Puerto Escondido ved stillehavskysten av Mexico. Her er dagene lange og relativt slappe (selv om jeg kjørte quad i dag, anbefales). Imidlertid har jeg hatt tid til å stifte et relativt intimt bekjentskap med krokodillen amigito sangroso (lille blodige venn) presentert på bildet under.

Her fra en bitekonkurranse som resulterte i enn noe stiv nakke, samt en god middag til undertegnete.

Neste innlegg vil etter all formodning bli om Drillo og den nye æraen innen norsk fotball.

Hands off El Salvador

2009-01-08T19:19:00.000-08:00

I skrivende stund sitter jeg paa en internettkafe i en grenseby mellom Guatemala og Mexico(mexicansk side) og venter paa aa taa bussen i 14 timer til Puerto Escondido, sol, varme, og forhaapentligvis litt jevnere internettilgang. "Hjemkomsten" til Mexico var som alltid like hyggelig med gategutter som baerer sekker, og tigger for penger som de umiddelbart blaaser paa helseskadelige mengder is. I tillegg til dette byr alltid overganger som omhandler Guatemalas grense et blidt mote med de notorisk korrupte offentlige tjenestemennene i passkontrollen som blir fly forbanna naar du nekter aa betale for aa dra ut eller inn av landet (nei, det koster ikke 20 spenn).

Det er derimot hverken horunger med mangel paa oppdragelse eller institusjonalisert korrupsjon som jeg onsker aa belyse med denne blogposten. Her vil jeg forst og fremst gjore oppmerksom paa "valget" i El Salvador og forberedelsene til dette. Etter aa ha vaert paa besok i underkant av en uke satt undertegnete og Ebba i motet med bvlant annet regionsansvarlig for San Miguel-regionen i FMLN. Etter ca. 20 minutters motevirksomhet der et par gubber, i god latinamerikansk stil, hadde lagt ut om det meste fra imperialisme til geriljakriger, ringte telefonen til en av motedeltakerne. Da samtalen var over visste vi ikke mer enn at vi skulle ut paa aksjon, og et oyeblikk etter satt vi i en bil paa full fart mot byens slumomraade. Bakgrunnen for dette var at borgermesteren i byen (hoyremann) hadde satt i sving sitt kommunale politi til aa systematisk rense byen for alt som kunne minne om valgkamp for sosialistpartiet. Aa ta det skrittet at du faktisk bruker snuten til aa fremme egen partipolitisk agenda er naa ganske alvorlig i seg selv, men etter en samtale med en av medlemmene i FMLN (som jeg gaar ut i fra at var tidligere geriljesoldat med tanke paa at han manglet ihvertfall tre fingre paa hoyre haand) kunne legge til en del interessante fakta. Blant annet er det ikke uvanlig med voldelige sammenstot mellom de ulike politiske grupperingene i valgkampen. Noen ganger har folk med vaapen (Det er ikke lenge siden EL Salvador vedtok loven som gjorde det ulovlig aa baere vaapen paa aapen gate. I tillegg kunne et medlem fortelle meg noyaktig hvor jeg matte gaa, og hva jeg maatte betale for aa faa kjopt en AK-47.) Han la ogsaa til at folk fra partiet har blitt tatt livet av i lopet av den intense valgkampen.

Paa tross av den enorme polariseringen i samfunnet og hoyresidens manglende begrensninger naar det kommer til voldsovergrep mot egen befolkning virker folk i EL Salvador sapass drittleie av undertrykkinga et det vil bli naermest umulig aa legitimere et valgkupp fra hoyresida. Kanksje viktigst er det at FMLN ikke er i naerheten av aa gaa til valg paa noe revolusjonaert eller omveltende program, men derimot kun har satt seg til maal at staten skal begynne aa gjennomfore de oppgavene den er grunnlovsfesta til aa utfore. Til tross for dette saa vet man aldri, det KAN smelle i El Salvador, og hvis det gjor det burde f.eks Norge ha observatorer paa plass til avslore juks og dermed vaere raske til aa fordomme og sanksjonere den innkuppa regjeringa.

Jeg vil avslutte med et lite utdrag fra samtalen med medlemmet med de avkappete fingrene:
"Vi begynner aldri med skitne kampanjer, men vi har laert at for aa kunne konkurrere med hoyresida maa vi spille paa deres premisser. Fjerner de propagandaen vaar, renser vi ut deres. Gaar de til vold kjemper vi med dyktighet og mot. Vi har tross alt folk som har kjempet denne type kamp for. " (FMLN er en gammel geriljabevegelse).

Hyllest til kjempende kamerater

2009-01-03T13:11:00.000-08:00

Jeg vil starte denne posten med aa forsikre om at det aa dyrke gamle latinamerikanske geriljabevegelser nok ikke kommer til aa bli noen vane paa denne bloggen. Allikevel maa jeg faa lov til aa hylle FMLNs suksessrike valgkamp etter alle kunstens regler. Som kjent for denne bloggens trofaste lesere er undertegnede sammen med internasjonal leder i SU (Ebba Boye) ute paa en liten reise i Mellomamerika. Da vi fikk nyss om at sosialistpartiet vinner stort terreng i El Salvador gikk altsaa turen fort til dette vakre landet som muligens vil faa sin forste venstreregjering noensinne.

I dag hadde jeg og Ebba gleden av aa observere deler av valgkampen til FMLN, noe som ikke kan karaktiseres som annet enn direkte vakkert. FMLN har organisert en kjerne paa nesten 140 aktivistkadre som jobber fulltid for aa drive valgkamp i tillegg til et utall med frivillige som bruker enormt mye tid paa alt fra dor-til-dor-besok, utfore gratis tannoperasjoner, dele ut medisin osv. Morgenritualet og disiplinen som ble vist i dag er ogsaa uten sammenligning med noe annet jeg har sett i en revolusjonaer bevegelse. Det foregikk som folger:
- Ca 100 aktivister motte opp paa kontoret kl. 0800 uniformert i partiets ofisielle valgkampskjorte. Hvem som skulle mote var selvsagt planlagt og bestemt paa forhaand. Det er ikke anledning til aa unnlate aa mote opp naar du er gitt en oppgave.
- En av de valgkampansvarlige blaaser i en floyte og i lopet av 2 minutter staar samtlige aktivister oppstilt paa rekker med fire i bredden.
- Partihymnen "revolusjon eller doden" stemmes i av 100 kraftige struper.
- medlemmene (paa spansk "militantes") marsjerer ut til bilene i ordnede rekker.

Nevnte jeg at FMLN leder soleklart paa meningsmaalingene og etter alt sannsynlighet vil vinne valgene 18. januar og 15.mars?

Helt til slutt: De ulike gruppene/enhetene som valgkampen er organisert i for aa systematisere arbeidet og effektivt iverksette nyervervede krefter er alle oppkalt etter falne kamerater(de fleste av disse i lopet av El Salvadors 20 aarige klassekrig).

Julehilsen fra Chiapas

2008-12-24T15:11:00.000-08:00

Naa har endelig undertegnete tatt paa seg backepackersekken, midlertidig underlagt seg hippielivet dette medforer og beinflydd det han klarer fra kulde og faenskap i Xalapa. I skrivende tidspunkt befinner jeg meg altsaa i Chiapas hvor det er helt hinsides varmt og olen er desto billigere. Jeg har forresten over de siste par ukene funnet ut at til og med Mexico har et eget juleol (med nisser og greier) og folgelig at dette juleolet ogsaa er bedre enn noe av det skvipet Ringnes kommer opp med naar det begynner aa naerme seg julebordssesong. En ting har vi derimot i Norge som ikke indianerspanjolene kan skryte paa seg; nemlig aquevit. Etter min visitt til Norge tidligere i host tok jeg med en flaske av dette vidunderbrygget til kaktusspritens hjemland for aa teste virkningen paa uherdete mexicanere. Her holder det vel aa si at det er synd jeg ikke far lagt ut de bildene med det forste, hehe...

Ellers er jeg heller usikker hva fremtiden til den bloggen angaar, men jeg skal prove aa holde dere mer eller mindre oppdatert paa mine kulturelle og politiske oppdagelser i LatinAmerika.

Jeg vil ogsaa benytte anledningen til aa onske Oystein Djupedal og regjeringen god jul og lykke til. Jeg har hort dere trenger det,ettersom dere er i hardt vaer om dagen. Kameraderiet SV blir beskyldt for naa er jeg desverre redd bare viser toppen av isfjellet. Undersokelser begatt av undertegnete viser at partiansettelsene i SV stikker langt dypere enn noen kunne ane. Her er noen eksempler fra et grundig sok i SVs databaser:
- Samtlige politiske raadgivere paa partikontoret er faktisk langvarige medlemmer i partiet.
- Akershus SV´s siste 5 stortingsrepresentanter har samtlige vaert SV-medlemmer. Her kan vel muligens et unntak gjores for Paul Chaffey. Ingen trodde vel noengang paa at han oppriktig var SV´er.
- ved regjeringsskiftet fikk SV´s ledelse anledning til aa utnevne 5 ministre. Onde tunger skal ha det til at partitilhorighet var en ufravikelig betingelse for samtlige.

Flere avsloringer fra dette dobbeltmoralistiske partiet vil folge, samt oppdateringer fra mine vandringer i USA´s kjente bakgaard. Til da; god jul!

Tips til den samfunnsbevisste horekunde

2008-12-15T10:42:00.000-08:00

Nyttår nærmer seg og fedrelandet Noreg venter med spenning, salighet og forbannelse på den nye loven som nok vil bidra til mange brutte nyttårsforsetter. Jeg snakker selvfølgelig om loven mot sexkjøp som vil tre i kraft fra 1.Januar 2009. Loven har allerede fått mange følger for den norske samfunnsdebatten. I Norge anno 2008 oppgir rundt 13% av alle norske menn å ha kjøpt sex, noe som naturlig nok tilsier at vi er 87% som ikke deler denne praksisen. Allikevel har disse ynkle 13% fått urimelig mye oppmerksomhet i avisene i det siste. Noen er redde for å miste tilgang på sex, noen er "bekymret" for verre forhold for de prostituerte og noen er faktisk så oppgitte at de går i eksil.

Uavhengig av debatten i borgerpressa er nå uansett loven vedtatt, og i den anledning vil jeg komme med noen tips til de eventuelle horekundene som måtte besøke denne bloggen til hvordan de kan benytte alle de sparte pengene sine, for å unngå å have tilbake i det kriminelle miljøet(under representert av Hugh Grant).

Før du løper så fort beina kan bære deg ned til nærmeste apotek for å forsyne deg med et års forbruk av glidemiddel og servietter, bør du altså vurdere følgende alternative pengebruk:

1: Deodorant. Nå som samtalene på byen vil kreve litt lenger tid enn dine vanlige forretningsspørsmål vil kroppslukt kunne bli en avgjørende faktor. Unngå for øvrig merkene Old spice eller Axe (reklamen juger).

2: Barbermaskin. Noen jenter er fan av et maskulint 3-dagersskjegg, men siden du tidligere har vært fast klientell i skippergata er det vel på tide å innse at du ikke er noen Bruce Willis. Med andre ord vil nok det uflidde morratrynet ditt ligne mer på en overtrøtt alkis, enn på en actionhelt.

3: Undertøy som faktisk dekker rumpesprekken. Selv om du tidligere har betalt for å leke "rørlegger" vil du bli overasket over hvor få jenter det er som tenner på dette "forspillet".

4: Boken "pornopung" av tidligere navnte Mads Larsen. Kan gi en viktig innføring av hva man burde si og hva man absolutt IKKE burde si på byen (eks. hvor mye for en "portugisisk skogstur" er ikke lenger like greit eller forståelig).

5: Treningskort på Domus. Selv om dette på sikt kan hjelpe deg å få damer på lovlig vis, er den viktigste grunnen nytelsen en lang treningsøkt kan gi i seg selv. Kan her referere til vår yndligsguvernør Arnold Swarchnegger som har gjort treningsgleden udødelig med sitt berømte sitat "everytime I curl, I come"

Dersom allikevel ingen av disse tipsene skulle fungere, kan man lese denne artikkelen for å finne ut hvilke muligheter den voksne filmindustrien har å by på for den desperate.

Forandring fryder

2008-12-13T13:58:00.000-08:00

Borgerpressa.net kan idag melde at USAs nye (og gamle) "forsvars"minister advarer USAs fiender mot å teste Obama. Videre kan Gates (altså forsvarsministeren) melde at USA vil fortsette å være dypt "engasjert" i situasjonen i Midtøsten, noe han understreker med følgende sitat:

"Jeg kan forsikre dere at et skifte av administrasjon ikke endrer våre fundamentale interesser, særlig i Midtøsten"

Dette bør være betryggende lesning for alle som har vært redde for radikale forandringer i USAs politikk etter maktskiftet. Forøvrig vikrer det som om Obamas "change" går etter planen, da han allerede han bidratt til 2 viktige forandringer innen amerikansk politikk:

1) Verden har fått enda en neger å kanalisere hatet sitt mot og

2) Snittalderen i administrasjonen har økt med ganske nøyaktig 4 år.

Bildet: Usas gamle forsvarsminister.

Bildet: Usas nye forsvarsminister.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å gi en noe forsinket hilsen til alle syrespisende, skabbefengte hippier i Europa og USA som med sitt enestående engasjement bidro til denne grunnleggende omveltningen i amerikansk politikk: Gratulerer med seieren!

Seirende kamerater

2008-12-10T10:52:00.000-08:00

Som enkelte kanskje har fått med seg så har stortingslista til Oslo SV holdt seg relativt stabil og urørlig sett en del år (ihvertfall så lenge jeg har vært med i politikken). Dette betyr ikke nødvendigvis bare at de samme navnene har sittet (selv om Kristin har vært limt til toppen i en del generasjoner), men derimot at utskiftningene sjelden eller aldri har vært politiske. Når Heikki inntok 2. plassen i 2001 med Oslo SU's hardnakkede støtte var dette utvilsomt et frisk pust inn på stortinget for Oslo, men noen poltitisk radikalisering var det aldri snakk om. Selv om Oslo SV til tider har vært preget av store persondebatter så har de virkelig viktige debattene sjelden vært politisk preget, hvis man da ser bort fra et eller annet sjangseløst forsøk fra den rabiate venstresiden. Heller ikke denne gangen hadde hovedaktørene noe særegent politisk budskap, selv om ikke dette lot til å slukke kampviljen til de to hanene.

Det er derimot ikke disse som fortjener oppmerksomheten etter gårsdagens nominasjonsmøte i Oslo SV. For det første bør man gratulere Mari Lund Arnem med 5. plassen på lista som kan komme til å bli utrolig vitkig, og hvor vi vet at hun kommer til å gjøre en utrolig god jobb i det noen skulle slippe henne løs i maktens korridorer(her anbefaler jeg de fleste å skygge banen å gi etter for jernvilja. Hun kommer til å presse den gjennom før eller siden). I tillegg til dette er det en grunn til å spesiellt gratulere Morten Drægni og hans tilhengere spesielt. Ikke fordi det er noe magisk over nettopp 6. plassen i forhold til f.eks høyere plasseringer, men fordi han gikk seirende ut av den eneste politiske konflikten på nominasjonsmøtet. I stedet for å klenge seg enda nærmere på arbeiderpartiet i Oslo med flere sosialdemokrater i maktposisjoner tar altså Oslo SV for først gang på lenge et steg til venstre. Hvorvidt dette var et bevisst politisk steg, eller bare en objektiv vurdering i forhold til politisk kompetanse vil vise seg i tiden framover, men intil videre ser det lyst ut for Drægni, Arnem og deres meningsfeller i Oslo SV.

Bildet: Den ellers uleselige "Jern-Drægni" tillater seg et sjeldent trekk på smilebåndet. Ifølge kilder skal han ha gått direkte fra nominasjonsmøtet til Blitzhuset for å feire seieren med trening i arestasjonsteknikk og batongføring.

Pangstart paa kongressen

2008-12-06T18:22:00.000-08:00

Og da var endelig JUCOs 13. kongress i gang og Colobias hoyresida kvier seg i avsmak. Jeg skal enaa ikke gi noen detaljert gjennomgang av hvordan dene har gatt for seg (spesiellt interesserte inviteres til aa lese rapporten jeg avlegger for SST), men noye meg med aa gaa gjennom hoydepunktene paa programet.

Fredag:
1. punkt paa programmet er at kongressen samles og erklaeres for aapnet. Dette er en prosess som kun blir avbrutt av skriking av kommunistiske slagord og hylling av dode kamerater.
2. Kulturellt innslag fra noe ala Grunerlokka SV (bilder komer)
3. Flere kommunistiske slagord og opprop av flere dode kamerater som hylles hoylytt for aa ha gjort det storste offer i kampenb for ett fritt og demokratisk Colombia.
4. Hilsningstaler, blant anet av Ebba Boye som snakker om feminisme.
5. Noen begynner aa spille ymse latinamerikansk musikk, noe som resulterer i at alle begynner aa danse og man ser seg nodt til aa avslutte for kvelden (bilder av dette folger ogsaa).

Lordag:
1. Konstituering. Dvs. Man informerer om hvem som er ordstyrere, referenter o.l. mens man kveler ethvert forsok paa debatt eller endring av dagsorden med folgende argumentasjon:
"Vi husker vel alle den 10. kongressen da vi tillot en slik debatt. Det endte med at en del ikke forstod debatten og dermed var uenige i utfallet. I lys av disse erfaringene aapnes det ikke for en slik type debatt".
2. Opplesning av sikkerhetsregler. Disse innebaerer blant annet:
- Ikke opphold dere unodvendig paa offentlige steder, og pass paa hva dere sier.
-Ta batteriet ut av telefonen under motet.
- Ikke gaa alene etter kl. 1000
- Ingen drikking UNDER motet (hyppig brutt av blant annet den internasjonale delegasjonen, undertegnete selvsagt ikke inkludert).
3. Opplesning av den 40 siders landsplanen fra 2006-2008 (beretninga). Dene handlet i stor grad om kadernes utvikling og mentalitet.
4. Presentasjon paa to minutter av samtlige 82 kandidater til landsstyret. Her ble riktignok den internasjonale delegasjonen geleidet hoflig ut paa en sightseeing i Bogota som blant anet innebar museumsbesok og avdrikking av chicha (mer om denne drikken senere).

Imorgen drar jeg og Ebba tilbake til Xalapa for aa berge det som berges kan paa universitetet, mens Simon blir igjen og holder fortet med sin imponerende laeringskurve i spansk.

Saludos de Colombia

2008-12-02T11:22:00.001-08:00

I lys av mine straalende forutsetninger for aa staa med glans paa det som er av eksamener i Mexico fant jeeg for litt tid siden ut at det ville gjore seg med en ukes opphold i studiene og en tur til Colombia. Her er vi naturligvis for aa besoke ungkomunistene og delta paa deres kongress. Det er overaskene mange nordmenn her baade fra SU og andre organisasjoner. Totalt er vi meg, Ebba, Liv-Tona, Marta, Simon i tillegg til at vi igar motte en tidligere SUer som heter Nina Lur (veldig morsomt uttalt paa spansk). Til naa har vi ikke gjort all verden da JUCO er like ryddige som veganerkomiteen paa blitzhuset, men noen interesante ting har uansett skjedd. Vil her punktvis oppsummere forste hendelsene og mine observasjoner:

- Colombia er mer facistisk enn jeg trodde.
- JUCO har i sin histore hatt 2 kvinner i sentralstyret sitt. Den ene er naa leder, mens den andre satt for lenge siden. Det er naa ingen kvinnelige kandidater. Det er derimot 5 kvinnelige kandidater til landsstyret som bestaar av 36 personer.
- Feminisme og kvinnekamp er fremedord.
- JUCO har en kaderskolering
- Jeg og Ebba har vaert paa colombiansk radio der jeg (nesten) kalte Uribe for facist.
- JUCO har en litt anen alkoholpolitikk enn SU.

Mer stoff om Colombia vil komme, men forhaapentligvis med et annet tastatur.

PS: Alex- De colombianske u-lederne skryter av spansken din, men sier at du maa kvitte deg med aksenten fordi de ikke skjonner hva du sier.

Om udugelighet og jødefrykt

2008-11-25T15:11:00.000-08:00

Etter lang en lang tørketid er det altså på tide at denne siden oppdateres igjen. Den oppmerksomme leser som har lagt merke til de manglende oppdateringene her på bloggen de to siste ukene har kanskje laget seg sine egne spekulasjoner og teorier om hvorfor bloggen har kjørt på sparebluss. Et nærliggende ressonement for den ikke fullt så oppmerksomme leser, vil kanskje være å gå ut i fra at det er skolearbeid og eksamensstress som har skylda for dette. Denne teorien er imidlertid pinlig failaktig. Det er riktiknok flust med skoleoppgaver å ta fatt i, men i kjent stil påviker ikke dette undertegnetes hverdag i nevneverdig grad.

Det er derimot et annet forhold som har fått oppdateringene til å utebli. Jeg har nemlig den siste tiden blitt et offer for en slags motsatt skrivesperre. For de som kjenner til den slags dreier altså en skrivesperre seg om et plutselig opphør av inspirasjon, eller skrivelyst. For meg har altså situasjonen vært motsatt. For å presisere; i lys av de siste ukenes usedvanlige oppvisning av udugelighet, fravær av åndsevner og politisk selvmord har jeg rett og slett slått meg i vranglås. Jeg kom nesten til å skrive politisk harakiri, noe som ville vært voldsomt upresist, da harakiri som oftest assosieres med ærefullt selvmord. Poenget er uansett at det har ikke vært noen vits i å poengtere udugeligheten av de siste ukenes seiersgang i politisk idioti, nettopp fordi ALLE skjønner at de har vært udugelige. Jeg vurderte forøvrig å sette opp en topp 5-liste med avstemning av den absolutt mest talentløse enkeltsaken, men fant fort ut at kun 5 ville representert urealistisk få alternativer sett i lys av ale man egentlig kan velge i.

Bildet: Mange vil ha det til at norske politikere har problemer med å se det åpenbare. Noen ganger ligger faktisk løsningen rett foran deg.

For å finne noe politisk som faktisk er verdt å nevne må vi denne gangen en tur over dammen til verdens mest rasistiske land: USA(de har faktisk gitt negern landets værste jobb). Der har nemlig den multikulturalistiske venstresidens håp nettopp ansatt en ny stabssjef med navnet Rahm Israel Emanuel. En ansettelse dagbladets "skribenter" visstnok stiller seg kritisk til. På sin side skal visst dagbladet å ha hevdet både at Israel er israelsk statsborger, at han har kjempet for Israel under gulfkrigen og at han følgelig ikke automatisk vil føre til noen mer nyansert linje i midtøsten. Dette resonnementet har åpenbart fått sinnene til å koke for sionismens norske hærførere. Blant annet forfatteren Herman Willis skriver et innlegg (som han har fått på trykk i borgerpressa) som stiller seg sterkt kritisk til "avisas" fremstilling av saken. Hovedpoenget hans er er :

"At han (altså stabssjefen) så gjorde tjeneste i Israel som frivillig under Gulf-krigen i 1991, gjør ham ikke israelsk, like lite som deltagelse i den spanske borgerkrigen gjorde de norske frivillige til spanjoler."

Det er riktig at det ikke gjør han til israeler, på samme måte som han poengterer at nordmennene som kjempet mot Franco ikke er spanjoler. Det er derimot ikke så mye tvil om hvor nordmennene som ofret sitt liv i kampen mot facismen stod rent politisk i denne konflikten. Det samme må vel kunne sies om Israels forhold til Israel?

Vel hjemme

2008-11-12T06:18:00.000-08:00

Etter en lang, kjip flytur og 14-timers søvn er jeg, fortsatt jævlig groggy, klar til å legge ut erklæringen om min hjemkomst. Noen ting som umiddelbart faller meg inn i forbindelse med hjemlandet er:

- Faen så kaldt!

- Jeg kommer neppe til å skrive mye på bloggen mens jeg er her, da jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre veldig mye som er verdt å skrive om her (eller kanskje jeg derfor vil skrive spesiellt mye?)

- Til opplysning stikker jeg hjem neste torsdag(må ikke forveksles med førstkommende)

-Det er også bare å ringe Andreas, dersom man er keen på å møtes eller eventuelt bare savner stemmen. Kommer ikke til å ha alt for mye å gjøre her.

Det var det. Over og ut.

Vel hjemme og fortsatt litt søvnig.

Hjem som i 45...

2008-11-09T21:52:00.000-08:00

Etter å ha våknet glad og fornøyd i 2-tiden, skremmende lite fyllesjuk etter gårsdagens lange undervisningsøkt i norsk høykultur, måtte selvsagt nedturen komme. Telefon hjemmefra; Mormor er død. Resultat: Et drastist fall i dagshumøret og akutt hjemlengsel. Jeg skal ikke bruke denne bloggen til å skrive om hvilken fantastisk dame Solveig Halse var, men derimot kun bekrefte at det var hun. Begrunnelsene av hvorfor vil bli gått grundig igjennom på en mer passende arena.

Som et lyspunkt i denne dystre dagen har jeg derimot ringt en telefon til forsikringsselskapet der jeg i all hast ordna en polise før jeg satt meg på flyet til tequilaens hjemland. Det viser seg i denne sammenheng at selskapene faktisk har relativt gunstige vilkår for dødsfall i nærmeste familie. Jeg trengte kun å nevne situasjonen før bilettbookinga allerede var ihverksatt av forsikringsmaskineriet. For de som ennå ikke har skjønt poenget er konklusjonen at jeg kommer hjem en tur, sannsynligvis førstkommende torsdag. Jeg kommer til å bli i gamlelandet i ca. en uke (kanskje til og med opptil 10 dager).

See you there

PS: For de som lurer på hvem som styrer Mexico mens jeg er borte, er det ingen grunn til bekymring.

Gratulerer til Solhjell

2008-11-07T08:37:00.000-08:00

For utenforstående må de interne nominasjonsprosesser i de politiske partiene fortone seg omtrent like interessant som en hotell-Cæsarreprise i saktefilm. Allikevel har det føltes litt merkelig, etter å ha sittet i de 2 siste nominasjonskomiteene i Akershus SV, å denne gangen kun følge prosessen gjennom media. Mens jeg har befunet meg en halv verden unna har jeg kun fått et begrenset innblikk i situasjonen gjennom et og annet tilfeldig oppslag i klassekampen eller borgerpressa. Derfor kan jeg ikke gjøre annet enn å gå ut i fra at nominasjonsmøtet visste hva de gjorde, når de i går valgte Bård-Vegard Solhjell til å representere fylket på stortinget neste periode.

Bildet: En fornøyd seierherre etter en nervepirrende kampvotering.

Romerikets blad kan melde at "Bård Vegard Solhjell, opprinnelig fra Naustdal ved Førde, troner øverst på Akershus SVs liste til Stortingsvalget neste høst, etter at han fikk 61 av 104 stemmer på torsdagens nominasjonsmøte."

Solhjells kommentar til dette er at "Egentlig er det altfor sjelden kampvoteringer om viktige posisjoner i rikspolitikken. Mange blir valgt på rutine. Det som skjedde her er sunt og gir delegatene styrket tro på demokratiet." Dette er forøvrig 4.gang i Solhjells karriere at han må gå til kampvotering for å få tillitt.

Solhjell sparer heller ikke på kruttet når det kommer til å trekke paralleller med Obamas valgseier sist tirsdag når han sier "Når Barack Obama med kenyansk far kan bli president i USA, må det gå at for en vestlending å representere Akershus, sier han med et stort smil." I tillegg avslutter han talen sin med "Jeg får si som Byggmester Bob og Obama: Klart vi kan! "

Hvorvidt Kjell Aasum i romerikets blad er enig med den tidligere statssekretæren til Jens Stoltenberg i Obamasammenligningene vil nok forbli usagt. Artikkelen hans om nominasjonen i Akershus åpner han allikevel på denne måten:

"Den mannlige ministeren vant, mens den kvinnelige lokal- og fylkespolitikeren tapte"

Til informasjon har førsteplassen på lista i Akershus SV de siste periodene vært besatt av Rolf Reikvam. Før han tok over var det Paul Chaffey som befestet dette prestisjetunge vervet.

Jeg gir faen i valget! Gjør du?

2008-11-06T08:36:00.000-08:00

Etter en litt kranglete morgen med mye tekniske problemer har jeg kommet fram til at jeg skal gi lukt faen i hele det jævla amerikanske presidentvalget. Etter å ha skrevet en bloggpost som først og fremst tar for seg mitt hat mot europeiske hippier og Obamatilhengere, som jeg slettet ved en feil, kan like gjerne dritten seile sin egen sjø.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å gratulere Stian Oen som vinner av konkurransen "hvem kan finne på den morsomste voksenfilmtittelen" som har foregått på bloggen de siste dagene. Oen går av som vinner etter at konkurransens eneste andre deltaker, kamerat Forsberg, har gjort seg skyldig i brudd på samtlige konkurranseregler. Oen vil ved min hjemkomst umiddelbart bli tildelt en EZLN-finlandshette som demostrert over av Marcos, samt en 6-pack med tuborg (ikke-light). Det forutsettes at sistnevnte inntas på stedet i hurtig tempo.

Kreativitetens mange former

2008-11-03T12:12:00.000-08:00

Selv om undertegnete verken bekjenner seg til pornoes tilhengerskare eller er spesielt positiv til pornoindustriens kyniske forhold til kropp, kvinner og seksualitet, må det fra tid til annen være lov til å la seg more av deler av det denne industrien kommer opp med. Etter å ha lest borgerpressa.net sitt tafatte forsøk på å anmelde verdens dyreste pornoproduskjon har det begynnt å gå opp for meg at pronoindustrien med åra har blitt ganske gode på å navngi sine respektive produksjoner. En mye brukt fremgangsmåte er å ta tak i allerede eksisterende titler for å si gi dem et pornografisk preg. Av filmer som allerede er utgitt finner vi blant annet stortitlene:

- "The Da Vinci load"

- "Lord of the cockrings"

-"Womb raider"

- "Batman in Robin"

- "Star whores"

-"Ocean's 11 inches"

Mange flere likelydende titler basert på virkelige filmer kan finnes her. I tillegg til disse fantasifulle produksjonene går det også rykter om at det jobbes med en film som skal være tydelig inspirert av den amerikanske valgkampen med tittelen "Who's Nailin' Paylin". I tillegg eksisterer det mange andre arenaer hvor navn med hell kan konverteres til voksenfilmtitler. Dette kan f. eks være norske stedesnavn; "jeg tok en mann i kristiandsand", "pikk i munn i Aalesund" eller "Homs i Troms". Også politiske miljøer kan med hell brukes; "katt og mus i Høires hus" eller "Sug og dra med DNA". Heller ikke kongefamilen unnslipper denne sjangeren med titler som; "Vask deg ren med Ari Behn" eller "kongen glemmer dongen".

Som det fremkommer av avsnittene over er mulighetene mange. I den anledning vil jeg også annonsere en konkurranse der vinneren stikker av med en relativt nyinnkjøpt finnlandshette med påskriften EZLN, samt en 6-pack med Tuborg(ikke light). Konkuransen lyder som følger:

Hvem kan komme på den morsomste voksenfilmtittelen?

Kriteriene er at filmen ennå ikke er lagd av noen andre, samt at tittelen på ingen måte kan tolkes som et angrep mot undertegnedes person eller stedstilhørighet (noe som inkluderer stedets respektive fotballag). En kortfattet synopsis som i lette ordelag går gjennom filmens handling og personligheter vil belønnes. I tilleg vil jeg, grunnet mistanke om enkeltes oppfinnsomhet på området, begrense antallet innleverte svar per pers. til 3 titler.

Opp mot veggen

2008-10-31T13:49:00.000-07:00

Etter at de store verdensøkonomiene i løpet av den siste tiden har møtt veggen en etter en har spørsmålet om bankene og nasjonaliseringen av disse stadig blitt mer sentralt i den økonomiske debatten. For de som ennå ikke skulle være overbevist kan det være en ide å ta seg en tur innom borgerpressa.net som idag kan melde om at DNBnor er kalt inn på teppet til næringsministeren. Bakgrunnen for dette er at de må klargjøre hvorfor de i dag setter opp renta samtidig som om sentralbanken har satt styringsrenta ned to ganger på rappen, og DNB kan vise til et kvartaloverskudd på 3,62 milliarder NOK. For alle med et minimum av innsikt i det private næringsliv og hvordan markedsøkonomien fungerer er svaret rimelig klart; DNB spekulerer i at folk ikke tør å skifte vekk fra bankgigantene i usikre tider og gjør dermed det de kan for å tappe vanlige folk for enda mere spenn i en tid folk allerede har blitt legendarisk voldtatt av en stadig mer brutal markedsøkonomi.

Dette er selvsagt en situasjon som i seg selv viser en av de store svakhetene med en slik degenerert og ineffektiv økonomisk modell som markedsøkonomien representerer. Samtidig provoserer det også til handling. Med en finansminister fra sosialistpartiet har vi en historisk sjangse til å nasjonalisere og ekspropiere hele jævelskapet. Det kan i disse tider dermed virke som om Sylvia og Kristin ikke vet helt hvordan de skal gå fram, derfor skal jeg her gi en 3trinns oppskrift:

1) Nasjonaliser DNBnor og i samme slangen bankvesenet i sin helhet. De ar for lengst bevist sin udugelighet og uansvarlighet ovenfor vanlige folk, og på toppen av dette vist en kynisk interesse for å tjene spenn på finanskrisa.

2) Avsett hele styret og henrett alle ansvarlige for denne kyniske spekuleringen.

3) PLANLEGG

Siden jeg har fått sansen for meningsmålinger, gir jeg dere her mulighet for å uttrykke egne synspunkt rundt emnet.

Har denne dama det som trengs?

Tilbake til ramma

2008-10-30T18:16:00.000-07:00

Mange vil ha det til at undertegnete virkelig fortjener et par dager på ramma i ny og ned. Jeg skjønner greia; Jeg befinner meg i Mexico, kulturen er billig, været er varmere og ansvarsområdene er færre. Ergo må karmaen i ny og ned slå til for å oppnå en balansegang i tilværelsen. Jeg må inrømme at jeg faktisk innehar en slags forståelse for dette ressonementet. Allikevel blir det ikke noe mindre forbannet surt å sitte hjemme, med dassen innen hurtig løpsavstand, mens mine desto mer sofistikerte romkamerater er ute og nyter mexicansk høykultur.

På noen andre siden skal det sies at jeg ser ting i litt perspektiv. For ca. en uke siden kjøpte jeg nemlig hele sesong 2 av serien "Rome"(anbefales). Etter å ha sett denne serien, en plikt som forøvrig er unnagjort i løpet av et par dagers intensiv jobbing, sitter jeg for øyeblikket igjen med et par refleksjoner. Det første punktet er ganske åpenbart, nemlig at dagens politikere har blitt altfor myke i kantene. Den andre tanken jeg nå sitter igjen med er derimot desto mer interessant. I øyeblikkets fortvilelse dreier den seg selvsagt om hvor vanvittig mye kjipere en magesjau må ha vært da enn den er nå. Tenk dere følgende situasjon; Du er ute på en lang marsj for å frigjøre f.eks en asiatisk nasjon fra barbari og naturressurser, idet det smeller. Faktaene du her må forholde deg til er like enkle som de er brutale. For det første må du marsjere ukesvis med en kropp som ikke er i stand til å tilta seg næring. Du har ingen PC, DVD, eller annet som kan gjøre byrden lettere, og kanskje værst av alt; du har ingen glasscola. Hvis du i tillegg tar med i beregningen at du må tilbringe hvert eneste ledige øyeblikk på en dass som ennå ikke er oppfunnet, samtidig som du må tørke den allerede såre bakdelen din med småstein, togaer eller det som ellers måtte være tilgjengelig av rompetortur, vil du finne at resultatet er ganske uutholdelig.

Kanskje en grunn til at denne delen ikke er med i serien?

Legger uansett ut et rungende vitnesbyrd om at undertegnedets kunstneriske ferdigheter har utviklet seg nevneverdig her i Coronaens hjemland.

Dette bildet har jeg gitt navnet "valgets kval".

Vekslepenger

2008-10-29T12:58:00.000-07:00

Idag var jeg en tur på Oxoen (dagligvarevariant av 7-eleven) for å veksle penger slik at jeg kunne betale vaskedama. Dette var derimot lettere sagt enn gjort da det viste seg at den lokale filialen for denne landsomfattende kjeden ikke var i stand til å utbetale veksel på 500 pesos (250 kroner). Da så undertegnete ingen annen mulighet for å anskaffe småmynten enn å traske bort på apoteket og kjøpe en helflaske sprit og innkassere de 200 resterende kronene i veksel. En genial utvei av en vanskelig situasjon om jeg må si det selv (og det må jeg vel).

Vis nåde!

2008-10-26T09:48:00.000-07:00

Med unntak av en og annen politisk udugelighet er det ikke mye jeg lar problemer og turbulens i hjemlandet gå inn over meg mens jeg sitter trygt plassert og nyter mexicansk kulur til 5 kroner flaska. Jeg må likevel inrøme at dagens prekære situasjon krever sitt av både oppmerksomhet, tårer, sinne og engasjement fra undertegnede. Jeg snaker selvfølgelig her om tippeligaen. Ikke siden 1965 har LSK rykket ned en divisjon (den gang fra 3. til 4.), og laget er det som har holdt seg i landets øverste divisjon i lengst tid(siden 1975). Jeg husker fortsatt at jeg for mange år siden var med på å feire klubbens kamp nummer 500. Jeg mener også å huske at nevnte kamp gikk usedvanlig til helvete. Tap er alltid surt, men det som har gjort at vi lillestrømsupportere har kunnet gått med hodet hevet gjennom varierende prestasjoner gjennom både gode og vonde tider, hviler på et ubestridt faktum; Vi rykker ikke ned. Vi kan ha middelmådige sesonger, dårlige sesonger, elendige enkeltkamper (f.eks mot lag fra Luxemburg), men vi hører til blant norges beste. I dag står denne verdensanskuelsen på spill. Nidingene som truer norsk fotball med et paradigmeskife vi ikke har sett siden innføringen av soneforsvar er selvsagt Rosenborg. Som om ikke dette var ille nok må jeg uansett se trynet på Henning Berg når jeg sjekker resultatet på borgerpressa.net. Uansett Lillestrøm; jeg har fulgt dere kompromissløst siden lenge før jeg ville klart å uttale "martins" od siden før jeg skjønte hvordan kanarifansen klarte å synge så høyt og lenge. Uansett hvor hjernedød idiotfotball dere har levert har jeg aldri hvert i tvil om hvor lojaliteten ligger. Det er jeg heller ikke nå, men jeg ber for første gan gom en ting tilbake for min udødelige lojalitet; Ikke rykk ned!!

Kan denne mannen berge oss?

Opp og nedturer

2008-10-20T11:28:00.001-07:00

Det at den mexicanske måten å gjøre ting på ikke altid er helt som den norske begynner bør for leseren, såvel som undertegnete begynne å bli en kjent sak. Jeg prøver å være tolerant, ha respekt for kulturforskjeller, venne meg til de lokale skikkene også videre. Noen ganger viser det seg nærmest umulig å ha forståelse. Det hender fra tid til annen her at ting er organisert på en så hinsides sjanseløs måte at den udugeligheten som framvises ikke har en dritt å gjøre hverken med kultur, tilvenning eller andre hippie unnsyldninger. Et eksempel på dette er i dag, når jeg skulle på biblioteket å lese til økonomitimen. Jeg gjengir under samtalen med bibliotekaren:

A: Hei, jeg leter etter denne boka (sier tittelen)

B: Javel...

A: Den ække her...

B: Har du leita?

A: eeh, ja... Den ække her, og det står at den er utlånt.

B: Surt for deg.

A: Ja jævlig surt i og med at jeg skal lese den til i dag. Finnes det ikke kopier eller no?

B: joda. Vi kan ta kopier i kopisjappa.

A: Så fint (venter på handling)

B: men det vil si; ikke av denne boka. Den er jo utlånt.

Faen.

Foss. Renner samme vei som undertegnedes studier.

På den lyse siden så jeg idag følgende lapp på mitt lokale treningssenter:

"Chantres gym ønsker deg velkommen til den 4. årlige styrkekonkurransen fredag 7. november kl. 7. Det vil konkurreres i 2 øvelser:

- Benkpress og

- Knebøy "

I denne sammenheng vil jeg her starte min første forpliktende leseravstemning: "Skal Andreas delta?" Jeg setter her fristen til en time før treningsstart fredag(kl. 1600), slik at jeg evt. kan melde meg på da.

Markedets herligheter

2008-10-16T11:40:00.000-07:00

For alle som har oppholdt seg i nærheten av en PC, avis TV-skjerm eller andre medier i mer enn ti sekunder i løpet av de siste to månedene bør det nå begynne å bli klart at verden er inne i en dyp finanskrise. Her begynner det å bli tilnærmet konsensus om at det er markedet som har fått for frie tøyler og man trenger ikke lenger gå veldig langt til venstre før man hører skjærende skrik etter statlig inngripen og planlegging av økonomien. Til tross for dette er det noen som ikke lar seg kue, noen som møter stormen uten frykt, noen som tviholder på prinsippet om det frie marked. Dette er i og for seg logisk da roblemet ikke har vært mangel på planlegging, men derimot mangel på marked som har skapt denne krisen. Det eneste problemet med disse prinsippfaste vokterne som står sterkt derandre høyrekrefter må gi tapt en etter en, er at de ikke går langt nok. I likhet med at frislipp og fravær av planlegging som vist fungerer utmerket i økonomien finnes det også en del andre sammfunsområder hvor planlegging er helt unødvendig. Under har jeg listet opp de mest innlysende eksemplene:

1) I trafikken. Her er det som kjent helt unødvendig med regler eller planlegging av noe slag. Denne er tryggest dersom man ikke fratar den enkelte bilist sin frihet til å kjøre hvor han vil, når han vil og hvordan han vil. Ulykker i trafikken skyldes utelukkende for mange statlige regler og påbud. Noe av det første som bør kuttes her for at trafikken skal finne sin egen naturlige, harmoniske likevekt er; vegmerkinga, midtabatter, trafikklys, fartsgrenser og promillekontroll.

2) Byer. Det finnes som vi vet alt for mange komiteer og statlige instanser for byplanlegging. Byggingen av byer vil naturligvis på samme måte som økonomien fungere best uten noen form for statlig innblanding. Her bør det være fritt fram for hvem som helst å bygge hva som helst hvor som helst. Dersom noen for eksempel skulle ønske å sette guinessrekord i verdens største utedass utenfor/ i inngangspartiet til operaen bør det ikke eksistere hindringer for dette.

Tissetrengte operagjester merker konsekvensene av statlig inngripen. Hvor blir det av utedassen?

3) Demonstrasjoner. Her har samfunnet og snuten en tendens til å planlegge alt for mye med gjerder, politisperringer, eskorte osv. Hele prosessen rundt for eksempel ett G8 toppmøte ville blitt mye ryddigere uten denne formen for statlig inngripen. Her må ikke ta fra den enkelte demonstrant friheten til å spasere rett inn å eksempelvis urinere på skoene til en annerkjent statsleder.

4) Når man går på ramma etter den 17. pilsen. Dette fungerer helt fint uten planlegging eller gjennomtanke av noe slag for eventyreren. Her er det heller ikke nødvendig å kaste bort energi på å holde kølla, da alkoholens usynlige hånd automatisk vil sørge for at ting treffer der de skal.

For mye planlegging ender aldri godt.

5) Bussruter. Her er Mexico et strålende eksempel på hvor godt det fungerer hvis man unnlater å begrense bussjåførenes frihet med undertrykkende statlige pålegg som rutetider, faste ruter man må forholde seg til osv. Ønsker sjåføren å kjøre til Grorud på mandag, mens han fyllekjører til Svinesund på tirsdag så betyr det at det er best slik.

Andre eksempler tas også imot med en stor takk.

Jobb hos Putin?

2008-10-14T11:00:00.001-07:00

Jeg vet ikke hva som gjorde det. Om det var skjebnen, mitt nostalgiske syn på tidligere kommunistrepublikker, mitt savn etter min gode kamerat islolert i Leningrad, min beundring for Vladimir Putin eller bare undertegnetes kontinuerlige trang til å få utløp for testosteron. Uansett er resultatet det samme. Jeg har endelig startet med systema. Ingen må her gå i fella å tro at systema er en russisk kampsport slik som det kan bli gitt inntrykk av på f.eks youtube o.l. Systema er derimot et russisk kampsystem hyppig brukt av både politiet og militæret til den sterke østmakten. I går (mandag) var jeg på første trening i systema, som beleilig nok er lokalisert på mitt faste treningsstudio. Det skal også sies at jeg igår var eneste elev, noe som ga timen et interesant preg. Før jeg går videre vil jeg kort oppsummere systemets historie:

- Ble i lang tid blitt brukt av både sivile, politi og militæret i Russland.

- Ble så forbudt etter at kommunistene kom til makta.

-Etter at diverse kommunistledere innså systemets bruksområder, ble denne kampformen forbeholdt de russiske spesialstyrkene som i dag er bedre kjent som speznaz.

Drapsdelfinen: Obligatorisk uniform?

Som eneste elev fikk jeg også en del tid til å snakke med mesteren før timen. Han ga meg følgende info om systemet:

- Det er ingen kampsport! Dette er et system for selvforsvar.

- Det er effektivt i reelle situasjoner som f.eks på gata, på utesteder, mot flere motstandere o.l.

- Man trener for å kunne holde ut i flere timer, da f.eks. speznaz ofte sloss mot veldig mange flere motstandere.

Timen foreløp også på en særdeles underholdende måte. Her trente jeg blant annet på å bli slått i magen, i ryggen, stå imot kvelertak, bli sparket mens jeg lå nede og andre høyst nødvendige teknikker man trenger for å lykkes med dette systemet.

Gleder meg allerede til neste gang.

En annen viktig del av systema; å bli grønn når man blir sint.

Presisering av teorier

2008-10-09T09:27:00.000-07:00

Med stort hell og til overaskende mye oppmerksomhet har kamerat Stensrud på sin blogg bidratt til å dra verden enda et stykke lenger i utviklingen når det kommer til ubrukelig kategorisering av mennesker. Ved hjelp av et raffinert analyseapparat, med utgangspunkt i de to store teoretikerne Stalin og Trotskji, og et tonelag så arrogant at selv undertegnete kvier seg i avsmak har Stensrud utviklet et relativt presist system for bedømmelse av mennesker basert på handlekraft og evne til forandring. Grunnet den respekten undertegnete føler for nevnte system føler jeg meg også forpliktet til å påpeke dets svakheter. Stensrud går nemlig her i den fella at han sidestiller Trotkjipoeng med betegnelsen "hippe", der sistnevnte kun er en mer uformell bedømmelse. I det store og hele har Stensrud rett i denne påpekningen men han gjør her en farlig forenkling av hippiebetegnelsen som min respekt for begrepet ikke kan tillate. Begrunnelsen for dette er som følger: Selv om en som kommer dårlig ut av rangeringen med mange trotskjipoeng utvilsomt også vil kunne klassifiseres som hippie, sier dette systemet ingenting om hva slags type hippe det er snakk om. Her finnes det selvfølgelig et utall variasjoner og jeg vil nedenfor gå gjennom noen av de mest vanlige (en klassifisering som Stensrud selv var sentral i å utvikle red. adm.):

Først ut her er en type som bør være kjent for de fleste av oss. Nemlig SV-hippien, eller på folkemunne også kalt "Lilla skjerf" hippien. Som regel lett å kjenne igjen ved klesdrakta, men husk at synet kan bedra. Det er først og fremst et samlet adferdsmønster som endelig planter hippiestempelet en gang for alle. Kjennetegnes ved at en vanligvis solid sosialistisk ryggmarksrefleks og potensiale for godt revolusjonært arbeide kastes bort i endeløse kulturdiskusjoner om hvorvidt steinerskolen eller kulturskolen bør satses hardest på i neste kommunebudsjett. Største svakheter: Vin og kultur.

Litt for mange slike har mang en gang dratt en god diskusjon rett inn i kulturfella.

Den neste har jeg valgt å kalle blindernhippien, selv om et mer presist begrep kanskje ville vært "statsviterhippie". Et annet, litt mer folkelig begrep er også "jeg vet best -hippien". Disse er vanskelige å ta på klesdrakta, men er derimot desto lettere å spotte på forelesninger o.l. Problemet med disse er at de vet alt så godt at de ofte velger å heve seg over den politiske debatten og dermed også over å ta stilling til et politisk parti, fordi hele det politiske klimaet er fordummende. Dette er de også svært flinke til å påpeke i de sammenhenger hvor det er mulig. Kaster mer en gjerne bort tiden si i organisasjoner uten revolusjonær formålsparagraf, noe som er en hippiekvalitet i seg selv. 8 av 10 studerer statsvitenskap.

Vi skal selvsagt heller ikke glemme selve urhippien eller "woodstockhippien", som nok er den hippien som er enklest å kjenne igjen. Her snakker vi et hat mot alt som er autoritært, musikkfestivaler, meningsløse hippiedemonstrasjoner av type "tree hugging",osv. Alt dette selvagt tåkelagt av en endeløs marihuanaeim. Velger å ikke vie denne mer oppmerksomhet, da den heldigvis er på vei ut av vår bevegelse. Største svakhet: alt som er kjemisk.

Ikke la deg lure.

En annen type hippie som kanskje er desto mer vanlig i vår bevegelse er "ut og redde verden og lære om flere kulturer- hippien", kan også med hell kalles for "u-landshippien" eller "kultur-hippie". Denne må på ingen måte forveksles med "lilla skjerf-hippien". Denne hippien kjennetegnes som regel ved at den er intelligent, har god utdanning, går på u-landslinje, latinamerikanske studier, internasjonale studier eller lignende. Problemet med denne hippien er at den som regel har et virkelighetsfjernt forhold til hvordan man kan gjøre en forskjell og bruker sitt engasjement på å plukke mais og bønner, eller drive veldedighet i et eller annet u-land framfor å faktisk legge ned et politisk arbeid der det monner mest, noe som i 99% av alle tilfeller vil si i eget hjemland. Ender som regel opp med å søke jobb i FN eller UD, noe som kan bidra til å forklare litt av hvert.

Gjett hvilken kategori du tilhører, kjære. (T-skorta på bildet har forøvrig teksten "save the rainforest"

Neste på lista vår er selvsagt "menneskerettighetshippien". Denne kjennetegnes som regel ved medlemskap i Amnesty, Changemaker, eller andre såkalte upolitiske organisasjoner. Et annet fellestrekk er at de er en gjeng med borgerunger som mangler noen form for forståelse for at det å få lov til å skrive leserinnlegg i avisa ikke er det viktigste hvis du sliter med å skaffe penger til å overleve. Sentrale i kritikken av Russland, Cuba og Venezuela. Disse kan også ofte overlappe med "jeg vet best-hippien".

Den siste hippien jeg har tenkt å vie oppmerksomhet her er "den sekteriske hippien". Også denne har et solid slekskap til "jeg vet best-hippien", men er desto mer politisk. Kjennetegnes som regel ved medlemskap i et eller annet parti som opererer godt under sperregrensen, men kan også ofte kalle seg "uorganiserte sosialister" som igjen automatisk tilsvarer hippie. Det største problemet med disse hippiene er at de gir totalt og fullstendig faen i enhver endring i hverdagen til vanlige folk, til fordel for å tviholde på et ofte foreldet utopisk tankegods. Dette skal selvsagt realiseres med stor kraft, på svært kort tid.

Felles for alle disse er ikke bare at de er destruktive for bevegelsen, men også at de har et solid fotfeste. Dersom du har scoret lavt på Vegards trotskjitest og ikke automatisk skjønner hvilken kategori du selv tilhører er det fritt fram og spørre. Jeg er også åpen for flere hippiekategorier hvis noen mener at jeg har utelatt noe åpenbart.

Ny mobil og livstegn

2008-10-06T17:35:00.000-07:00

Da har undertegnede endelig gått til anskaffelse av ny mobil(med litt for mexikansk standard). Modellen er en gammel nokia som jeg ikke aner navnet på, men den kan skrive meldinger, ringe, og sist men ikke minst- den har orm;)

For de av dere som skulle begynne å merke det sviende savnet etter en kamerat i eksil kan dere, etter å ha dobbeltsjekket og justert for tidsforskjell, ringe på tlf +522281462305 (dette blir på deres regning siden moben er registrert, hehe).

Ellers har flere bilder og oppdateringer fra Mexico blitt etterlyst. Jeg vil her etterstrebe å få lagdt ut flere bilder etterhvert som jeg får sykronisert min data med Ebbas kamera, da det er hun som står for det meste av bildetagning. Øvrig oppdatering skjer her i stikkordsform:

- Universitetet er helvete, og det forventes blant annet at jeg på under et døgn skal pløye gjennom 200 sider, fordelt på 14 ulike tekster for så å lage 14 resymeer.

- Jeg har tilbrakt helga i Veracruz(en by som er vesentlig varmere enn Xalapa). Legger her ut programmet for turen:

Fredag: Ankomst og nyting av lokal kultur.

Lørdag: Sove av seg fredagens kulturpåvirkning, bade i bassenget på hotellet og oppleve flere vakre kulturopplevelser.

Søndag: Hard soling og avslutning.

- Har hatt to ganske gode treningsuker, med 4 godt gjennomførte økter i studioet, i tillegg til at jeg har spilt fotballkamper med historiefakultetet (kun kamper, det trenes nemlig aldri).

Undertegnede gjør seg klar for en ny uke med nye erobringer.

Borgerbingo

2008-09-30T06:58:00.000-07:00

Tidligere har jeg her på bloggen meldt om finanskrisen og kommet med en del smarte sparetips for å unngå å bli rammet av denne. I dag kan også de fleste nettaviser melde om at kongressen i USA har stemt ned en redningspakke på nær 4000 milliarder til den skakkjørte amerikanske økonomien. Stian Oen spekulerer i dag i at republikanerne stemte i mot denne pakken på ideologisk grunnlag. Nemlig fordi de er mot offentlige investeringer i økonomien, uansett. Det faktum at mangel på planlegging av økonomien rammer først og fremst vanlige folk som mister hus og jobb ser ikke ut til å plage den jevne kontorrotte nevneverdig ...

En liten hilsen fra Bush. For rimelighetens skyld skal det sies at selv denne fyren var for en redningspakke til økonomien. Det er vel slik at når man er president kan man ikke la ønsketenkning om det frie marked gå foran fornuft.

Uansett er det i denne sammenheng på tide å børste støv av et gammelt forslag: Nemlig å flytte børsen opp til toppetasjen av Oslo Plaza. Ved å følge opp dette med å tegne opp et rutenett på bakken x antall etasjer ned vil man bare kunne lene seg tilbake, plassere innsatsen og vente på at borgersvina tar sats ettersom aksjene deres stuper. Vips, så har vi oppfunnet borgerbingo.

Borgerpressa og Høire

2008-09-26T17:34:00.000-07:00

Nok en gang har undertgnede falt for fristelsen til å kort kommentere den hjemlige borgerpressas udugeligheter og halvhjertede journalistiske forsøk. Denne gangen er det VG som melder at 6timersdagen ikke lenger virker som noe som er verdt å satse videre på. Her trekkes det fram såkalte blandete erfaringer som f.eks at sykefraværet hos Bergen hjemmetjenester KF, som har praktisert 6timersdag som en prøveordning, kun har gått ned fra 21 til 16 prosent. Det virkelige gullegget legges derimot her av Bernt Hoie fra Høire. Her presterer han faktisk å si:

"Prøveordningen med sekstimersdag har bare vært et plaster på såret for SV og LO som er de eneste som ivrer for dette."

Med andre ord: SV og LO, hvor sistnevnte representerer over en million arbeidsfolk i alle sektorer i landet, er de "eneste" som er for 6timersdag. Her føler jeg meg fristet til å spørre Bernt Hoie: Går du på syre?

En ting er at du representerer et parti med god tradisjon for å utbytte og undertrykke arbeidsfolk og derfor på ideologisk grunnlag er mot 6timersdagen. En ganske annen ting er å prestere det kunststykke å mene at LO ikke i seg selv har troverdighet til å komme med krav som angår hverdagen til først og fremst sine egne medlemmer. Imidlertid fremholder han her en vinnersak for SV som visstnok (sammen med ubetydelige LO) er de eneste som ivrer for dette. Det er riktig at hverken AP eller SP er for 6timersdagen. Det er også derfor denne saken er så god for SV, fordi den dreier seg om hverdagen til vanlige arbeidsfolk(noe AP ikke har brydd seg med siden en gang på 70-tallet), og retten til et mer humant arbeidsliv.

Bildet: Det kan gå hardt for seg under syrekveldene på Høires hus.

PS: Jeg tviholder på retten til å skrive Høire eller evt. Høgre.

Finanskrise og sparetips

2008-09-24T08:54:00.000-07:00

I undring og nysgjerrighet over hvilke kriser den finanskapitalen har skapt i hjemlandet, ble undetegnede nok en gang lokket inn på de særdeles velskrevne og gjennomtenkte nettsidene til dagbladet. Denne gangen ble jeg overasket og glad over at flere hadde innsett krisas alvorlighet også ovenfor vanlige folk, og ikke bare hvordan dette rammer diverse storbanker og bedriftsstyrer som må pakke gullfallskjermen og hoppe ut til et liv i luksus. Dere har sikkert allerede forstått at jeg her snakker om vår alles Stein Erik Hagen, som i gårsdagen DN gladlig delte sine sparetips med mannen i gata. Disse gikk blandt annet ut på at man i stedet for å kjøpe nye skjorter, heller kunne frakte de skjortene man allerede har til en skredder i England som gladlig skifter ut snippene for en billig penge, før han sender skjortene i retur. Dette er selvsagt intet mindre en et glimrende initiativ ovenfor mannen i gata, som jeg ønsker å følge opp her på bloggen med mine egne sparetips:

1) Skru ned temperaturen på varmekablene i oppkjørselen fra "tropevarme" til "sommerbris". Dette kan utgjøre en stor del av strømregninga til den jevne arbeider.

2) Vask sølvtøyet etter sosietetsselskaper. Ved å vaske sølvtøyet, fremfor å kaste det og kjøpe nytt vil man faktisk kunne bruke samme sølvtøy ved opptil en håndfull anledninger før nødvendigheten av utskiftning blir alt for påfallende.

3) Spis kake hvis du ikke har råd til brød. (Fritt tjuvlånt av Marie Antoinett som for øvrig ble halshugd).

4) Man trenger ikke sjampanje til frokost. Denne kan med hell erstattes med en fin brut, eller til nød en god hvitvin.

5) Reis smart. Dette kan gjøres for eksempel ved å benytte seg av privathelikopter, fremfor privatfly i det man trenger transport til selskaper og lignende. Som kjent er det mye drivstoff å spare her.

6) Gjenbruk. I stedet for å rett og slett dumpe bilen når du er ferdig med den, er det mulig å sende den til bilhoggeren for å heve vrakpanten. Her kan man tjene opptil flere tusen kroner bilen, noe som vil utgjøre en betydelig inntekt i løpet av året.

Her er noen ekstra spareråd fra meg som vil utgjøre en stor forskjell i budsjettene til mang en arbeider. Lesere oppfordres også til å komme med innspill på egne sparetips man kan benytte seg av nå i disse trange tider. De beste tipsene vil bli premiert med en egen bloggpost og en coronaflaske. Her er det bare fantasien som setter grenser, og det er ofte mange metoder man kan bruke for å nå det samme målet. Her demonstrert av Erik og Kris:

Bildet: Hagen sparer peneger på å skifte snippene i England.

Bildet: Kris sparer penger på å kjøpe den store tequilaen.

En planerad økonomi...

2008-09-22T16:33:00.000-07:00

Etter ca. en måned med studier har jeg endelig faktisk satt meg inn i hva faget mitt på det mexicanske økonomifakultetet handler om. Som tittelen tilsier er dette et ganske vakker fag som omhandler statlig planlegging av økonomien, både under kapitalismen og under sosialismen. Teksten til i dag (av Bettelheim) omhandlet sosialismens og planleggingens absolutte overlegenhet og stilte seg fullstendig kompromissløst ovenfor enhver utvanning av den sosialistiske ide som for eksempel planlegging av kapitalismen i gjenoppbygningsfaser. Forfatteren hevder at ethvert samfun i realiteten kun har ett enkelt valg mellom enkeltidividers tilfredsstillelse(markedsøkonomi) og det som er samfunnsmessig rasjonelt (planlegging) og at det følgelig ikke kan eksitere noen form form mellomvei eller kompromiss mellom disse. Perlen i verket er imidlertid at han med utgangspunkt i Sovjet, Kinas og Cubas økonomier statistisk argumenterer for planleggingens overlegenhet ved å peke på veksten i de respektive landene. Kanksje ikke helt bra for en moderne marxist, men fullt forståelig i og med at teksten er skrevet i 1965.

Det eneste skåret i gleden er derimot at foreleseren er så reaksjonær at han ville fått selv den mest innbitte kommentardebattant på dagbladets nettsider til å trygle om moderasjon. Følgelig brukte han også hele dagens økt på å snakke om hvorfor en sosialistisk økonomi aldri kan fungere med utgangspunkt i Sovjet, Angola, Kambodsja og Cuba. Kronen på hverkan var at han avsluttet med å legge til; "dette er ikke bare mine personlige meninger, men historiske beviser".

Jeg legger til at en av vurderingskriteriene i dette faget er deltakelse i timene. Noen som har lyst til å gjette hvordan dette kommer til å gå?

Jævla drittunger

2008-09-21T13:12:00.001-07:00

Jeg må inrømme at det er ikke all verden jeg får med meg av norske nyheter i mitt relativt isolerte eksil her i Mexico. I svake øyeblikk og savn etter gamlelandets reflekterte sammfunsdebatter om blant annet islam, innvandring og kriminalitet hender det derimot at jeg sjekker innom kremen av norsk journalistikk, som for eksempel kommentarfeltene på dagbladet. I dag tok jeg derimot enda et skritt videre og gikk inn på sidene til romerikets blad for å se hva lokalavisa hadde å melde. Der fant jeg denne artikkelen: FPU driter seg ut i lokalpressa.

For de som ikke gidder å lese linken så handler den om FPU sin statsstøttete guttetur (ja, det er bare gutter) til svinesund for å spille poker og drikke seg dritings. Ikke bare er dette helt fullstendig latterlig og driti ut å ønske å få på trykk i avisa, og ikke bare er dette et historisk lavmål av "redaksjonen" i romerikets blad, men i tillegg har de involverte forøkt å lage et politisk poeng ut av det. De stakkers politiske flyktningene fra hjemlandet Noreg følte seg nemlig tvunget til å rømme landet for å unngå at pokerlaget deres ble brutalt slått ned av den norske stat og deres undertrykkende politivesen (som FPU forøvrig vil privatisere).

For å hjelpe leseren med å forstå denne artikkelens lavmål vil jeg her oppsummere gullkornene:

1)"Det er våre egne penger som vi har jobbet hardt for. Da må vi få lov til å ha det sosialt og hygge oss litt, sier Gulati. " - De har jobbet hardt for penga sine ja.. Særlig..

2)"De unge politikerne har ingen tro på at pengebruken vil ta helt av hvis organisert pokerspill blir lovlig i Norge." Det eksiterer nemlig ingen problemer med gambling eller spilleavhengighet i Norge. Spesiellt vises dette på antallet som er avhengige av nettpoker, som vi vet er lite og stadig synkende. I tillegg viser all forskning at økt tilgang reduserer forbuket...

3) "Det trenger ikke å være store beløpet, så lenge du satser noe. Risikoen for å tape noe er viktig for spillet, sier Arnesen". Risikoen for å tape er viktig for spillet ja. Der er kjære Arnesen for en gangs skyld enig med den norske stat som allerede har trukket konsekvensene av den samme analysen og forbudt spillet i organiserte former.

4) "Grensen mellom en hyggelig stund med venner og tøff kriminalitet er liten i dag, mener guttegjengen.
– Hvem har vel ikke tatt med en flaske ekstra over grensa? Still det spørsmålet i et rom fullt av mennesker og se hvor mange som rekker opp hånda. Spør så hvor mange av dem som føler seg som kriminelle, og tell hender da, oppfordrer Gulati som et eksempel. " Det han faktisk sier her: Mange mennesker i Norge har smuglet i liten skala, ergo burde organisert pokerspill bli lovlig.

5) " Det er helt latterlig. Man kan jo ta ut kontanter og kjøpe dop på gata når som helst, men så velger politiet å bruke ressurser på noen ungdommer som spiller uskyldig kortspill, sier Gulati. "

Helt riktig Gulati, politiet i Norge bruker mye ressurser på den slags og har som kjent en egen enhet som utelukkende jobber med å storme private pokerlag blant norsk ungdom.

6) "Hendelsen Gulati refererer til fant sted på mandag 5. mars 2007, da det ble foretatt en stor politirazzia mot en spilleklubb på Strømmen.
Hele 32 voksne og unge ble lagt i jern og bøtelagt for ulovlig pokerspill." Det Gulati kaller "Noen ungdommer som spiller et uskyldig kortspill" er altså en spilleklubb hvor politiet klarer å ta 32 personer. Uansett, det Gulati refererer til som "noen ungdommer som spiller et uskyldig kortspill" ville vi andre kalle for et ulovlig kasino.

I tillegg til dette ønsker både FPU og brunskjortene i moderpartiet (som er kjent for å ha mye til overs for statlige monopoler) kasinoer som er statlig drevet. Glenn Nerdal (representert i artikkelen) har også selv brukt dette som et av sine hovedpoenger i opptil flere skoledebatter. Til dette er det bare en ting å si; Gratulerer med en utilslørt forakt for arbeiderklassens sosiale problemer, gratulerer med en total mangel på virkelighetsforståelse, gratulerer med å få trykt opp (den skattefinansierte)kølleturen deres i romerikets blad og gratulerer til romerikets blad for å faktisk prestere å bruke ressurser på en slik søppleartikkel.

Av denne artikkelen kan vi alle uansett trekke en viktig lærdeom, nemlig at hvis du ønsker å drite ut FrP (evt FPU) så la dem gjøre det selv. Ingen gjør den jobben bedre. Til slutt en liten hilsen her fra Mexico til ære for FPU og deres forakt for de sosiale problemene som rammer tusenvis av norske familier:

Chiapas&Tabasco

2008-09-20T12:48:00.000-07:00

Med hensyn til den uopplyste leser vil jeg begynne med å presisere at dette ikke er en blogpost som omhandler undertegnedes utforskningstrang ovenfor sterke sauser en sen kveld i Chiapas, men derimot en elegant og presis gjengivelse av utvalgte hendelser på min reise i delstatene Chiapas og Tabasco(som også representerer grunnen til manglende oppdateringer i det siste). Jeg vil her uansett nøye meg ved å punktvis gjennomgå turens høydepunkter i kronologisk rekefølge:

1) Krokodillesafari i Tuxtla. Etter en lang natt på en kjip buss kom vi fram til en by i Chiapas som heter Tuxtla tidlig på morran. Da var det ifølge vårt mexicanske reisefølge ikke på tide hverken å sove eller slappe av (begge deler umulig på nattbuss), men derimot å sette seg i en liten elvebåt for å se på krokodiller, skau og vann. Uten frokost og fortsatt hinsides gretten etter en søvnløs natt kan de fleste tenke seg konsekvensene for de tilstedeværende. Konsekvensene ble også litt i overkant for denne krokodillien, som forøvrig fungerte fint både som veggpryd og frokost:

Nevnte krokodille har en dårlig dag.

2) Ås til San Cristobal. Jeg møtte en nordmann på byen i San Cristobal som mente han var fra Ås i Follo. På spørsmål om han kjente til kamerat Stensrud måtte Åsværingen imidlertid avgi negativt svar. Men det er vel ikke slik at ale kjenner alle i "universitetsbyen" Ås?

3) Nattmat fra vogn. Etter tidligere nevnte bytur i San Cristobal gjorde jeg mitt første forsøk på å kjøpe nattmat (her hamburger) fra en vogn på gata i Mexico. Om dette forsøket endte vellykket grunnet hamburgervognas gjennomtenkte hygieniske profil, eller undertegnedes etter vært robuste mage vites ikke, men de fryktede resultatene lot seg aldri merke.

Hamburgerbod.

Etter dette var det riktignok ikke annet å gjøre for meg og Chris enn å ro skuta kontrollert hjem:

4) Møte med Zapatistene. En time utenfor San Cristobal var vi så heldige at vi ble tatt varmt imot i zapatistlandsbyen for to kjappe, veldig formelle møter som ga oss et viss innblikk i hva de driver med. Jeg legger nok en gang til en presisering for den ignorante leser: Zapatistene er en bevegelse av hovedsaklig innfødte i Mexico som sloss for bedre jordfordeling og som sier seg lei av regjeringens stadige overtramp mot urfolk og urfolks rettigheter. Må ikke forveksles med zapatisthæren (EZLN) som fungerer autonomt. Zapatistene tror måten å få gjennomslag på er å bygge opp sitt eget automone samfunn med flat struktur for å tilby et alternativ til en undertrykkende stat. Zapatistene og kampen de kjemper fikk mye oppmerksomhet på 90-tallet, etter at de tok til våpen i 94. Etter dette har de derimot hold seg relativt fredelig, til tross for at Sub-commandante Marcos igjen er i ferd med å hisse opp stemningen. Og ja, de har en lei tendens til å tiltrekke seg hærskarer med hippier fra hele Europa.

Jeg var også overasket over å se at de faktisk hadde utviklet sitt eget byråkreti i landsbyen, med både passkontroll og visum. Undertegnede, Ebba og Kris fulgte også opp første punkt i UD's reiseguide til Mexico, da vi etter en times reise ut av byen gikk av utenfor en isolert landsby og ga fra oss passene våre til en vakt i finnlandshette. Mannen i finnlandshette viste seg imidlertid å være svært så sympatisk og tok oss videre med inn i landsbyen, hvor vi møtte flere med matchende antrekk.

5) Den Mexicanske uavhengighetsdagen. Det første som ventet oss da vi ankom byen Villa Hermosa (hermosa betyr vakker) var beskjeden om at narkokartellene hadde hengt opp lapper over hele byen. Beskjeden her var grei:

"I kveld skal 50 tilfeldige personer dø". 15 uker tidligere hadde de kommet med et lignende løfte om at de skulle ta livet av en politimann i uka. Dette løftet hadde de også holdt til gangs, noe som ga trusselen en del troverdighet. Typisk flaks at jeg for en gangs skyld hadde etterlatt gitarkassa i fredelige Xalapa(for de som ikke skjønner hentydnigen er det det bare å gå igang med piratkopieringen av "Desperado")...

Det hele endte med at alt av utesteder ble stengt, militæret ble satt inn, og vi kjøpte oss en 12-pack med pils og så boksing på TV.Med andre ord foregikk feiringen av den Mexicanske uavhengigheten i rolige omstendigheter.

Konklusjonen her er uansett grei: Villa Hermosa- Bytt navn.

God start

2008-09-09T10:26:00.000-07:00

Her vil jeg forst begynne med a presisere at jeg i stedet for a gjore nyttige ting (les skolearbeid), heller bruker tiden min paa a underholde mine minst like skoleleie kamerater i hjemlandet (sett pris paa det).

Saa en advarsel til dere der hjemme; hvis dere er lei skolen og tror det holder a komme seg fra blindern og soke eksil i et annet land, saa tar dere feil! Etter rundt regnet to uker paa skolen her, uten aa ha lagt ned noen enestaende innsats, er jeg minst like skolelei som jeg var idet jeg satt sombreroen paa huet og vendte kursen mot Mexico. Alt her er tungvint, alt tar tid, alt er kjedelig, og ikke en kjeft synes a bry seg. Hvis noen som leser dette hjemme i Norge for tiden skulle vaere arbeidslose vil jeg anbefale a soke jobb her paa universitetet eller evt. i den Mexicanske stat. Kravene er greie:

Organisatorisk kapasitet og innsikt: ikke nodvendig

Serviceinnstillt og lyttende: Ikke onsket

Evne til a sette sammen kurs slik at de passer inn i en timeplan uten aa kollidere: ikke her

Fleksibilitet til aa imotekomme ulike studenters behov: dette er ikke noe sosialdemokrati

Evne til a gi faen i den enkelte og produsere papirarbeid og rutiner uten funksjonalitet eller formaal: Velkommen til oss!

For aa nedfryste nordmenn enda mer aa fryde seg over kan jeg legge til at vi har vaert utsatt for en periode med xipi-xipi (lite regn). Det saa slik ut:

Legg spesiellt merke til hvordan vaer og kjoreforhold ikke har den minste paavirkning paa den mexicanske kjorestil og fartsbruk.

Paa den positive siden gikk vi til helgen til innkjop av vaar forste kasse med sol(lyst mexicansk ol). Den saa slik ut (kos deg Morten):

Ti minutter senere var imidlertid jobben gjort. Legger ogsaa ved dokumentasjon for en rekke tvilere som i kommentarfeltet har publisert sin sviktende tro paa undertegnetes evne til aa konsumere store menger alkoholholdig veske, samt sin egen manglende evne til selvinnsikt og kritisk refleksjon.

Jeg er ogsaa klar over at oppdateringene har vaert mangelfulle i det siste. Dette vil imidlertid bedre seg betraktelig naar vi faar oss internet hjemme, slik at jeg slipper aa sitte paa disse bedritne internet-cafeene som ikke engang har skikkelige bokstaver.

Jeg reiser imidlertid til Chiapas en tur paa torsdag (gjett hvorfor) ,saa ikke regn med oppdateringer for over helga. Hvis dere er heldige, saa kanskje dere til og med faar se en ekte zapatist.

Fine jobber og magesjau

2008-09-01T09:18:00.000-07:00

Jeg vil her forst starte med en skuffende nyhet til min knappe handfull med trofaste lesere; Heller ikke denne helga fikk undertegnede eksaminert ormens paavirkning paa den menneskelige psyke, og ogsaa denne gangen skyldes det mageproblemer. Det positive er at jeg, etter tung medisinering, naa er kvitt mageprobleme her nede. Medisinen som til slutt tok knekken paa en bakteriene har en interessant historie. Det sies nemlig at et amerikansk forskerpar for en tid siden dro ned til Mexico( finansiert av en eller annen instutisjon eller bedrift, trolig ikke staten) med det formaal aa finne DEN beste medisinen mot los mage. Etter mangfoldige undersokelser (og trolig desto flere timer paa ramma) kom de til slutt fram til den ultimate bakteriedreperen, som i ettertid har gjort legebesok bortkastet.

Dette faar meg til aa tenke, og ikke minst til aa sette pris paa tilvaerelsen. Ja, mexicansk byraakrati er kanskje vanskelig, ja jeg har kanskje en 30 minutters muntlig presentasjon paa spansk som skal fremfores paa onsdag, og jeg har kanskje bedriten internetttilkobling. Paa den andre siden er i hvertfall ikke jobben min aa reise rundt aa drite paa meg i de landa i verden med de korteste sanitaere tradisjonene (og utstyr deretter) og de mest avslappede forhold til hygiene. I det minste slipper jeg aa utforske alle den 3. verdens dasser systematisk, til jeg endelig finner en pille som tar livet av magesjauen. Med andre ord er jeg relativt sett jaevlig fornoyd med situasjonen (selv om jeg er litt solbrent etter aa ha forsokt aa taene uten solkrem for foerste gang).

I tillegg begynner husets innredning aa komme paa plass. Som enhver mexicansk husholdning med respekt for seg selv har selvagt ogsaa vi begynnt med det viktigste rommet, nemlig vaapenrommet:

Klassekrig anyone?

Om ormer, byraakrati og levestandard

2008-08-26T12:51:00.001-07:00

Foerst vil jeg starte med aa berolige noen frustrerte lesere med aa konstantere ett faktum; jeg spiste ikke ormen. Dette skyldes ikke manglende vilje til aa utforske mexikansk kultur, men derimot et relativt aapenbart fysisk hinder, hvis man tar den etsende mezcalsmaken i betraktning. Den faste leser vil noik sporre seg om jeg skal la legenden om ormen (ref. tidligere innlegg) bestaa ulost. Disse kan roe seg betraktelig ned, og vente i spenning til neste helg, da svare nok vil aapenbare seg her sondag morgen ( i 4 tiden). Uansett, manglende oppdateringer de siste dagene har skyldes manglende tilgang paa nett, samt andre beskjeftigelser (her demonstrert av Kris) som matte prioriteres

Kris nyter et par rolige, mens undertegnete var i full gang med aa styre skuta hjemover.
Med andre ord, ingen grunn til bekymring. Mer bekymringsverdig for det mexikanske samfunnsliv kan det derimot vaere at jeg naa har faatt innpass paa ett av landets universiteter, hvor jeg er i full gang med aa sette meg inn i mexikansk byraakrati, samt proever aa innse at det faktisk er mulig for en laerer aa snakke uavbrutt i tre timer (ikke skoletimer, men 3 ganger 60 minutter), uten manus eller stikkord, uten hensyn til elevers helse eller psykiske velvaere.
Uansett, mer om universitetets utvikling etter min ankomst vil foelge. Den ivrige student av tungvinte byraakratiske prosesser vil ogsaa finne ubegrenset med godsaker i denne spalten.

I tillegg boer det nevnes at jeg, i samarbeid med tidligere nevnte Kris og Ebba, har leid et lite (les jaevlig stort) hus i Xalapa sentrum. Forelopig har vi to ledige rom(bilder vil foelge, bare mexicaerne som holder paa blir ferdige med oppussinga). Med andre ord: Den foerste som klarer aa dra seg ned hit (dvs. den foerste jeg har ett taalelig greit forhold til) vil faa et rom for seg selv.
Personlig synes jeg huset er en liten skjoennhet der det staar, men paa den annen side kan det tenkes jeg ikke var 100% objektiv etter den foerste visningen i dette nabolaget:Mens leseren venter i spenning paa aa foelge mexicos utvikling paa en armlenges avstand, mens hun forbanner seg kraftig over hoesten og drittvaeret som nok begynner aa aapenabare seg i gamle Noreg vil jeg her legge til et siste ballespark (eller blodpupp for aa vaere politisk korrekt) dere kan beskue med stor irritasjon.

Flott bilderamme Ebba vant etter aa ha styrtet en ol foran de lokale coronautsendingene. Undertegnete er fortsatt bitter for aa ha blitt snytt fra den samme muligheten. Kampen er derimot ikke over, bilderamma ender nok opp i riktige hender (hehe).

Det Mexicanske kjøkkenets forbannelser og kaktusens allsidighet

2008-08-22T22:04:00.000-07:00

I denne bloggposten vil jeg hovedsaklig belyse og langt på vei besvare to ulike, men samtidig høyst relaterte spørsmål:

1) Hvorfor sitter Andreas og skriver blogg en fredag kveld i stedet for å være ute og nyte mexicansk kultur til ti kroner flaska? og

2) Hvorfor er tequila feigt?

Svaret på det første spørsmålet er relativt innlysende hvis man har geografi og kultur/hygiene i bakhodet; jeg er sjuk i magan! Etter mange turer på ulike restauranter og gatekjøkken med varierende bekymringsgrad ovenfor hygiene og sanitære fasiliteter kan grunnene til dette være mange, men jeg velger for så vidt å sette penga mine på gårsdagens kjøttgilde. Kort gjenfortalt var vi på en brasiliansk restaurant som benyttet seg av forretningsdeen; betal oss jævli mye og spis så mye du orker. Resultatet av urutinerte nordmenn med sult i blikket på et slikt sted kan vel de fleste tenke seg, derfor skal jeg nøye meg med å legge til at jeg syns jeg så tegn til desperasjon i øynene til bevertningen i det jeg beordret okse nummer 2 til slakterbenken.

Men spekulasjon til side, her sitter jeg.. Behjelpelige sjeler har nevnt at en helflaske tequila nok vil hjelpe for en løs mage (som om denne innlysende medikasjonen ikke hade falt meg inn før). Avsmaken min for denne kuren skyldes utelukende at min medsammensvorne Kristoffer (fra spydberg) faktisk prøvde denne kuren for en knapp uke siden: Kris klar for tung medisinering

At dette forsøket ikke fremkalte umiddelbar suksess lar seg sikkert forstå av leseren med et minumum av medisinsk forståelse. Mulige konklusjoner man kan trekke av dette: 1) Tequila er faktisk ikke en vidunderbrygg som kurerer alt fra pest til diare ?! eller evt 2) Kris drakk ikke nok tequila.

Det andre spørsmålet som fremprovoseres av denne bloggen, nemlig hvorfor tequila er feigt, krever litt mer etertanke. For de fleste av oss vil dette virke som en noe fremmed ide, en analyse jeg selv ville delt inntil for få dager siden. Vanlig tankemåte er jo at det som er feigt er å IKKE drikke tequila. Nå som jeg har blitt opplyst kan jeg meddele at det fra nå av er feigt å BARE drikke tequila. Grunnen til dette er så enkel som oppdagelsen av en ny type sagnomsust brennevin , nemlig "Mezcal". Man skal ha det til at denne drikken er laget av den samme kaktusen som tequila, med den forskjellen at den er mindre prossesert, sterkere og råere i smaken. Men den virkelige skjønnheten ved denne drikken finner man på bånn. I bunn av hver flaske finner man visstnok en orm (gusano), som lever i den samme kaktusen som drikken er prossesert fra. Mezcal med orm

Hva som skjer når man spiser ormen finnes det ulike historier om (svært få har en barnevennlig slutt). En kelner vi snakket med i går fortalte at han hadde spist ormen en gang i sitt liv. Dvs. Han hadde blitt fortalt at han spiste ormen en gang ,etter en kveld han ikke kan huske å ha opplevd. Morgenen etter våknet han(enorm mexicaner) med tidenes fyllesjuke og enorme smerter etter å ha testet gateslåssing med enhver som kom innenfor en radius av 5 meter. Hans kommentar til ormen var klar: Aldri igjen! Blant skeptikerne (undertegnete inkludert) har vi de som i det hele tatt tviler på ormens effekt. Faktisk kan det hele være så enkelt at ormen faktisk befinner seg på bånn av flaska, noe som innebærer at du må helle i deg en flaske hard sprit bare for å komme til ormen. Etter å ha knerta en helflaske på en kveld vil det i hverfall i mine øyne fortone seg ganske latterlig å legge skylda på en liten orm. Uansett er en ting sikkert; dette må testes ut! (Jeg har allerede avlagt et hellig løfte til Kris om at mezcalen kjøpes så snart jeg er frisk, ser ut som det blir i morgen).

I påvente av mer påfyll her og min tilbakekomst med en konteiner mezcal kan dere nyte synet av litt mexicansk dyreliv

Nesefisk. Ikke til å ete.

Gode kamerater og voksenopplæring

2008-08-21T16:25:00.000-07:00

Takket være en særdeles sympatisk vennekrets har jeg allerede fått en håndfull tilbakemeldinger på denne bloggen. Den våkne leser vil til og med ha merket seg at uttrykket "douchebag", tidvis forkortet til kun "douche", er et utrykk som gjentas flere ganger i kommentarfeltet. For å opprettholde en åpen og inkluderende profil på bloggen har jeg derfor satt meg fore å gi en liten innføring i amerikansk kultur/hygiene ved å avdekke dette ordets opprinnelse. Jeg nøyer meg foreløpig ved å legge ut Wikipedias tekniske beskrivelse:

"A douche is a device used to introduce a stream of water into the body for medical or hygienic reasons, or the stream of water itself. The word comes from the French language, in which its principal meaning is a shower (it is thus a notorious false friend encountered by non-native speakers of English; the phrase for vaginal douching is douche vaginale, meaning vaginal shower).
The word can refer to the rinsing of any body cavity but usually applies to vaginal irrigation, rinsing of the vagina. A douche bag is a piece of equipment for douching: a bag for holding the water or fluid used in douching (the term douche bag can also be used as an insult; see below for slang uses). To avoid transferring intestinal bacteria into the vagina, the same bag must not be used for a vaginal douche and an enema."

En såkalt"douche" (Bilde og tekst hentet fra WIkipedia, åpenbart uten tillatelse. Spessiellt interesserte kan fortsette lesingen på http://en.wikipedia.org/wiki/Douche)

Når man setter seg inn i funksjonaliteten til dette vidunderet kan man vel også se får seg hvordan dette lett lar seg konvertere til skjellsord mye brukt av ungdom med god fantasi. Skjellsordet som det brukes på folkemunne beskriver som regel personer med et usedvanlig oppblåst selvbilde, selvopptatthet, og en evne til å fullstendig neglisjere andre og deres behov. På den annen side kan ordet "douche" også omfatte personer som kun i kraft av sitt nærvær utstråler en karisma og en arroganse som gjør andre mennesker forbannet. Dersom man søker på ordet i den betydning er det vel heller ikke rart om man finner et bilde av disse kara:

Mexicos usikre fremtid

2008-08-20T19:24:00.000-07:00

Da har jeg endelig for første gang satt meg for å lage en blogg. Av natur er denne først og fremst dedikert til min eksiltilværelse i Mexico, men hvem vet hva som kan ende opp her av politisk satire (eller mer trolig politisk harselering av mindre begavede motstandere) og annet. Med andre ord forbeholder jeg meg retten til å legge ut akkurat hva jeg føler for til enhver tid.

Allerede nå er det imidlertid en del tanker man kan gjøre seg rundt denne bloggen. Først og fremst (og viktigst) kan man merke seg at denne bloggen er og alltid vil være langt bedre enn konkurrerende blogger som f.eks "Ebba i Indianerland". For den uoppmerksomme leser vil kanskje denne bloggen fortone seg utelukkende som en hardnakket provokasjon av min kjæres strabaser i blogverdenen, men man vil snart inse at det skal bli så uendelig mye mer. For det andre vil noen sikkert merke seg at bloggen er begrenset når det kommer til teknisk utførelse, oppsett og alt annet som undertegnete ikke har peiling på (jeg er faktisk på blogspot...). Konstruktive tilbakemeldinger av dette slaget er akseptert i meget begrenset omfang, men husk at dere er nerder, og mens dere pugger HTML sitter jeg på stranda med en Corona(hehe).

For å illustrere er det dette vi i Mexico kaller for en Coronita(liten Corona).

Uansett, for å kort kommentere navnet på bloggen er dette åpenbart inspirert av Robert Rodriguez fantastiske triologi om den dødelige gitarspilleren, noe som også har formet mye av grunnlaget for min facsinasjon av Mexico. I den sammenheng må jeg si at Mexico her i Veracruz ikke svarer til forventningene. Jeg har ikke funnet noen barer med svingdører man kan sparke inn, det er lite ørken og folk går ikke rundt i sombrero. I min etter hvert smått desperate, og alvorlig sjåvnistiske søken etter det "ekte Mexico" ble jeg derimot straks i bedre humør da jeg hørte av en som jobber på språkskolen her at de regionale forskjellene i landet er enorme. Faktisk hadde hun nettopp vært en tur nord i landet og funnet en by, der folk til hennes store overaskelse faktisk gikk akkurat som på film! Dette ga åpenbart eventyrlysten min nytt driv, og jeg vil ikke la kalenderen gå for langt før setter meg på bussen for å drikke på steder der baren kan rulles inn i tilfelle pistolkamp og hvor jeg kan møte denne karen i gatekamp:

I morgen går derimot turen til noe mindre eksotiske Xalapa hvor vi skal studere på universitetet, og jeg vil også få mitt første skikkelige møte med mexicansk byråkrati på immigrasjonskontoret. Gleder meg...

For å oppsummere denne første blogposten kort: fortsett å følg med her for å følge Mexicos utvikling på nært hold. Mexicos historie skrives i dag av en viking på avveie som fortsatt besitter en viss romantisk nostalgi for sine ekspansjonistiske forfedre...

Oppdateringer vil følge når jeg føler for det. Til den tid kan dere kose dere med denne karen, som jeg grunnet mitt europeiske opphav har gitt det passende navnet "Gunter":

Oh ah- you touch my shalala- my dingdingdong