Ikke siden Hitler

Det at landslagsresultatene har latt vente på seg med høyremannen Hardeides ledelse er noe vi alle har vært vitner til gjennom mange smærtefulle fotballstuder. Utålmodigheten har vært stor og ventetida har vært nærmest uutholdelig for et suleforet norsk fotballpublikum. Imidlertid er det noen ting vi har måttet vente lenger på enn andre. En av de tingene er å slå Tyskland slik som de norske krigerne ettertykkelig gjorde i går. For å finne siste resultat mellom disse to lagene som gikk i norges favør må vi faktisk helt tilbake til de olympiske leker i Berlin 1936, en bronsekamp som ble spilt for kjendistryner som Hitler og Gobbels. Førstnevnte skulle som kjent kun år senere lede tyske tropper til flere tap mot norske styrker, men for å finne et nytt fotballmessig resultat i vår favør må vi altså gå helt fram til Onsdag 11. Februar 2009 og gjeninsettelsen av Kong Drillo Olsen.

Det som ble prestert av det norske landslaget igår er intet mindre enn et mesterverk i kynisme, fotballfaglig dyktighet og solid ledelse. Jeg tror ikke jeg er alene når jeg tar til ordet for at å holde Drillo på tronen av norsk toppfotball bør være en viktig budsjettprioritering for ethvert parti som tar folket på alvor. En del uttrykte i forkant av kampen en skepsis til Drillos innvirkning på norsk fotball, til dere har jeg kun en ting å si; Drillo ER norsk fotball.

Denne bloggens eneste utdelte patron går uansett i dag på deling til TV2 og staten som har klart privatisere slike nasjonale kulturhøydepunkter som det vi kunne bevitne i går. For det første skal TV2 stilles opp mot veggen for å gi komplett og fullstendig faen i den norske arbeiderklassens deperate sult på gode fotballresultater og sportlslige høyepunkt. De virkelige kjeltringene er derimot de ansvarlige ministerne som må forklare bøddelen hvorfor de ennå ikke har tatt kontroll og monopolisert slik folkelig eiendom på statlige hender og sikret tilgang for alle.

Jeg har lenge sett etter en fin anledning til å avslutte denne reisebloggen på overtid. I dag kom den, og jeg må si at dette er ingen uverdig avlsutning for en trofast blogger som lojalt har brakt dere nyheter og analyser om sikkerhetsutfordringene i Mexico pådro seg etter undertegnetes ankomst. De siste ryktene vil ha det til at kriminalitetet forløpig har gått ned noe, men at det mexikanske folk fortsatt sliter med en del senskader etter min lille visitt.

Denne bloggen erklæres herved for stengt, men jeg vil opprettholde domenet for eventuelle nostalgikere som ønsker å komme på besøk for å nyte gamle klassikere. Jeg vil også benytte muligheten til å varsle om at jeg nok vil fortsette å blogge, dog fra et litt annet domene og med en noe mer politisk profil. Ny adreesse vil legges ut så snart den er klar. Ses der.

Takk for alle besøk og kommentarer!

Andreas 12/2-09

Du vet du er i hippieland når...

...folk ikke aner når, eller om de skal hjem

...det er ikke lenger plager deg det minste å observere nakenyoga i vannkanten

...det ikke er unaturlig at en naken mann setter seg ned på huk for å fortelle deg om hjemlandet sitt

...det ikke er vind, men marihuanabris

...når mister skoene dine, og etter tre dager innser at du har blitt bedre integrert uten

...når vaskedama har dreads

...når panfløyter er mer utbredt enn såpe

...restaurranteieren glemmer å ta betalt

...de i baren snakker dårligere Spansk enn deg

...batikk er mer vanlig enn denim

...når utestedene fyrer opp bål

og til slutt... når barene ikke har happy-hour, men hippie-hour

Ps: Undertegnete vil etter planen befinne seg på gardemoen ca. kl 1500 førstkommende lørdag. Folk med tilgang på bil og lyst til å hente en hjemvendt kamerat møtes med glede.

Om Hippieparadiser og fotball

Puerto Escondido er en strandperle på Mexicos stillehavskyst som allerede er kjent for mange der hjemme. Med sine hvite strender og lokale skjørtejegere har dette blitt et yndlingssted for mange eventyrlystne nordmenn. Her er det også svensker, dansker, italienere og gringoer, mange gringoer. Hvis du derimot reiser rundt en halvannen time sørover i Taxi, mens du beundrer de endeløse strendene og den flotte naturen, kan du støte på en noe mindre velkjent perle som heter playa Zipolite. Her er det desto færre gringoer, og desto flere europeere, spesielt italienere. Her kan du risikere å opptil flere ganger måtte høflig avvise et ellers flatterende hotellrom grunnet en uutholdelig marihuanastank. Her kan du i soloppgangen observere nakne hippier utføre eurytmilignende beveghelser i vannkanten, før de setter seg ned i en underlig hockeypositur mens de vugger frem og tilbake. Her kan du drikke usedvanlig sterke drinker til 20 kroner for 2 stk. Her kan du feire Obamas innvielse. Med andre ord; dette er hippieparadiset. Her er vi.
Her fra et annet hippieparadis i El Salvador (hvem kan gjette hva undertegnete diksuterer på bildet?)

Jeg har alltid sett på selv som liberal når det kommer til kropp og nakenhet. En selvoppfattelse som til tider blir satt på prøve. Den ble satt på prøve den gang mine foreldre ved en feiltakelse tok med med på en nudiststrand i syden og jeg for første gang ble vitne til et stort antall nakne kropper som ikke var bygd for nakenhet. Dvs. som ikke var bygd for kommersiell nakenhet. Den ble også satt på prøve her i Zipolite hvor et av mine første syn var en naken, feit og middelaldrende mann gjøre tøye og strekkeøvelser på stranda mens hans kone ivrig filmet hele sesjonen som om han spilte inn en slags nudistversjon av en Oscar. I dag, etter flere tvilsomme syn, har jeg derimot gått et langt steg mot min opprinnelige selvoppfattelse og solt meg naken. Med unntak av en litt overdreven paranoia over å solbrenne det som ikke bør brennes, er det faktisk en ganske behagelig opplevelse som anbefales.Det bør derimot legges til at det er lettere sagt enn gjort å fjerne et hardt opparbeida bokserskille.

Til de som nå måtte tenke at undetegnete vil vende hjem med dreads, panfløyte og blitzsympatier kan jeg berolige med 1) Jeg passer fortsatt ikke inn her, og 2) jeg er her for spriten.

Dersom det fortsatt råder tvil håper jeg linjene under vil klargjøre det som måtte gjenstå av tvil.

Jeg lovte i forrige post å skrive om utnevnelsen av kong Egil Drillo Olsen som ny norsk landslagssjef. Til dette er det et par ting å si. Først og fremst: Dette er konge! Historien etterlater ingen tvil og hvem som er kongen over norsk fotball og som vet hva det vil si å vinne! Alle som mener noe annet er hippier som ikke skjønner verdien av resultater, og fortsatt ruger på en misforstått oppfatning av fotballens skjønnhet. Fotballens skjønnhet er seier! De argeste kritikerne baserer seg også på en uvitenhet om hva drillos fotball faktisk går ut på. Her er det faktisk PASNINGER, gjennombruddhissighet og det å få ballen inn i motstanderens 16-metersfelt mange ganger som er essensielt. Her prioriteres spissferdigheter. Med andre ord; vi trenger ingen flere idioter som er middelmådige i alt og ett de foretar seg. Vi skal hente DEN største, DEN raskeste, DEN mest kyniske, og ikke minst DEN mest brutale jævelen vi kan finne etter å ha finkjemmet fjord og fjell og inndratt klippekortet til diverse middelmådigheter.

Det er faktisk et og KUN et argument fra kritikerne som har noe troverdighet og som jeg respekterer i noen grad. Det er nemlig faren for at diverse molboer av noen gutteklubbtrenere rundt om kring i Norge begynner å følge den samme formelen framfor å dyrke fram fotballtalenter som Drillo SENERE kan bestemme hva han ønsker å bruke til. Dette bør pushes av Drillo og NFF hvis det finnes baller igjen i den gjengen.

(nesten)Til slutt kan det jo nevnes at det ALLTID er bra når offentlige embeter tas fra høyrefolk(Hardeide) og gis til rettroende kommunister (Drillo).

Ses hos oss når Norge sender Tyskland hjem som i 45(det er vel hjemmekamp?).

(Helt)Til slutt en liten hilsen til Kris som etter mine beregninger bør befinne seg trygt i hjemlandet om kort tid: Que tal Noruega? Hace un pinche frio no? Nos vemos en la fiesta en la casa de Ebba cabroncito.. no te olvides venir con un chingón de pisto. Vamos a comprar 6 litros de pinche tequila en el regreso y los caballitos serán gratis para todos.

Hasta pronto carnal

Krokodiller og gringoer

Etter noen gode dagers opphold fra skrivingen har jeg igjen tatt pennen fatt for å gi dere der hjemme et lite avbrekk fra alle nyhetene om palestina om de voldelige sammenstøtene mellom reaksjonære sekter og norges stolte politikorps.

Først og fremst har jeg lyst til å vise dere et bilde, som er et fantastisk eksempel på hva USA gjennom blant annet USAID bruker spenna sine på i Latinamerika:




Den lesekyndige og spansktalende leser vil raskt innse at det som står på bildet over er:
Vet du hvor mange personer partneren din har vært med? Forsvar deg mot HIV/AIDS. Færre partnere, mindre risiko.Vær trofast. For den som fortsatt har problemer med å forstå budskapet kan det enklest omskrives til et rungende: IKKE PUL!
Helt utrolig kampanje å kjøre i et land(El Salvador) hvor folk faktisk IKKE VET at du minsker risikoen ved å bruke f.eks kondom. Men forståelse har jeg selvsagt også for dette budskapet. I den samme gode opplysningstradisjonen foreslår jeg at Obamaadministrasjonen kjører fremtidige kampanjer som:

- Unngå salmonella, slutt å spis!
- Minsk dødeligheten i trafikken.... Hold deg hjemme!
- Reduser faren for dårlige avlinger-brenn jorda!

Alt sammen selvsagt rettet mot et velvillig Latinamerikansk publikum.

For de som måtte lure befinner jeg meg for tiden i Puerto Escondido ved stillehavskysten av Mexico. Her er dagene lange og relativt slappe (selv om jeg kjørte quad i dag, anbefales). Imidlertid har jeg hatt tid til å stifte et relativt intimt bekjentskap med krokodillen amigito sangroso (lille blodige venn) presentert på bildet under.


Her fra en bitekonkurranse som resulterte i enn noe stiv nakke, samt en god middag til undertegnete.


Neste innlegg vil etter all formodning bli om Drillo og den nye æraen innen norsk fotball.

Hands off El Salvador

I skrivende stund sitter jeg paa en internettkafe i en grenseby mellom Guatemala og Mexico(mexicansk side) og venter paa aa taa bussen i 14 timer til Puerto Escondido, sol, varme, og forhaapentligvis litt jevnere internettilgang. "Hjemkomsten" til Mexico var som alltid like hyggelig med gategutter som baerer sekker, og tigger for penger som de umiddelbart blaaser paa helseskadelige mengder is. I tillegg til dette byr alltid overganger som omhandler Guatemalas grense et blidt mote med de notorisk korrupte offentlige tjenestemennene i passkontrollen som blir fly forbanna naar du nekter aa betale for aa dra ut eller inn av landet (nei, det koster ikke 20 spenn).

Det er derimot hverken horunger med mangel paa oppdragelse eller institusjonalisert korrupsjon som jeg onsker aa belyse med denne blogposten. Her vil jeg forst og fremst gjore oppmerksom paa "valget" i El Salvador og forberedelsene til dette. Etter aa ha vaert paa besok i underkant av en uke satt undertegnete og Ebba i motet med bvlant annet regionsansvarlig for San Miguel-regionen i FMLN. Etter ca. 20 minutters motevirksomhet der et par gubber, i god latinamerikansk stil, hadde lagt ut om det meste fra imperialisme til geriljakriger, ringte telefonen til en av motedeltakerne. Da samtalen var over visste vi ikke mer enn at vi skulle ut paa aksjon, og et oyeblikk etter satt vi i en bil paa full fart mot byens slumomraade. Bakgrunnen for dette var at borgermesteren i byen (hoyremann) hadde satt i sving sitt kommunale politi til aa systematisk rense byen for alt som kunne minne om valgkamp for sosialistpartiet. Aa ta det skrittet at du faktisk bruker snuten til aa fremme egen partipolitisk agenda er naa ganske alvorlig i seg selv, men etter en samtale med en av medlemmene i FMLN (som jeg gaar ut i fra at var tidligere geriljesoldat med tanke paa at han manglet ihvertfall tre fingre paa hoyre haand) kunne legge til en del interessante fakta. Blant annet er det ikke uvanlig med voldelige sammenstot mellom de ulike politiske grupperingene i valgkampen. Noen ganger har folk med vaapen (Det er ikke lenge siden EL Salvador vedtok loven som gjorde det ulovlig aa baere vaapen paa aapen gate. I tillegg kunne et medlem fortelle meg noyaktig hvor jeg matte gaa, og hva jeg maatte betale for aa faa kjopt en AK-47.) Han la ogsaa til at folk fra partiet har blitt tatt livet av i lopet av den intense valgkampen.

Paa tross av den enorme polariseringen i samfunnet og hoyresidens manglende begrensninger naar det kommer til voldsovergrep mot egen befolkning virker folk i EL Salvador sapass drittleie av undertrykkinga et det vil bli naermest umulig aa legitimere et valgkupp fra hoyresida. Kanksje viktigst er det at FMLN ikke er i naerheten av aa gaa til valg paa noe revolusjonaert eller omveltende program, men derimot kun har satt seg til maal at staten skal begynne aa gjennomfore de oppgavene den er grunnlovsfesta til aa utfore. Til tross for dette saa vet man aldri, det KAN smelle i El Salvador, og hvis det gjor det burde f.eks Norge ha observatorer paa plass til avslore juks og dermed vaere raske til aa fordomme og sanksjonere den innkuppa regjeringa.

Jeg vil avslutte med et lite utdrag fra samtalen med medlemmet med de avkappete fingrene:
"Vi begynner aldri med skitne kampanjer, men vi har laert at for aa kunne konkurrere med hoyresida maa vi spille paa deres premisser. Fjerner de propagandaen vaar, renser vi ut deres. Gaar de til vold kjemper vi med dyktighet og mot. Vi har tross alt folk som har kjempet denne type kamp for. " (FMLN er en gammel geriljabevegelse).

Hyllest til kjempende kamerater

Jeg vil starte denne posten med aa forsikre om at det aa dyrke gamle latinamerikanske geriljabevegelser nok ikke kommer til aa bli noen vane paa denne bloggen. Allikevel maa jeg faa lov til aa hylle FMLNs suksessrike valgkamp etter alle kunstens regler. Som kjent for denne bloggens trofaste lesere er undertegnede sammen med internasjonal leder i SU (Ebba Boye) ute paa en liten reise i Mellomamerika. Da vi fikk nyss om at sosialistpartiet vinner stort terreng i El Salvador gikk altsaa turen fort til dette vakre landet som muligens vil faa sin forste venstreregjering noensinne.

I dag hadde jeg og Ebba gleden av aa observere deler av valgkampen til FMLN, noe som ikke kan karaktiseres som annet enn direkte vakkert. FMLN har organisert en kjerne paa nesten 140 aktivistkadre som jobber fulltid for aa drive valgkamp i tillegg til et utall med frivillige som bruker enormt mye tid paa alt fra dor-til-dor-besok, utfore gratis tannoperasjoner, dele ut medisin osv. Morgenritualet og disiplinen som ble vist i dag er ogsaa uten sammenligning med noe annet jeg har sett i en revolusjonaer bevegelse. Det foregikk som folger:
- Ca 100 aktivister motte opp paa kontoret kl. 0800 uniformert i partiets ofisielle valgkampskjorte. Hvem som skulle mote var selvsagt planlagt og bestemt paa forhaand. Det er ikke anledning til aa unnlate aa mote opp naar du er gitt en oppgave.
- En av de valgkampansvarlige blaaser i en floyte og i lopet av 2 minutter staar samtlige aktivister oppstilt paa rekker med fire i bredden.
- Partihymnen "revolusjon eller doden" stemmes i av 100 kraftige struper.
- medlemmene (paa spansk "militantes") marsjerer ut til bilene i ordnede rekker.

Nevnte jeg at FMLN leder soleklart paa meningsmaalingene og etter alt sannsynlighet vil vinne valgene 18. januar og 15.mars?

Helt til slutt: De ulike gruppene/enhetene som valgkampen er organisert i for aa systematisere arbeidet og effektivt iverksette nyervervede krefter er alle oppkalt etter falne kamerater(de fleste av disse i lopet av El Salvadors 20 aarige klassekrig).

Julehilsen fra Chiapas

Naa har endelig undertegnete tatt paa seg backepackersekken, midlertidig underlagt seg hippielivet dette medforer og beinflydd det han klarer fra kulde og faenskap i Xalapa. I skrivende tidspunkt befinner jeg meg altsaa i Chiapas hvor det er helt hinsides varmt og olen er desto billigere. Jeg har forresten over de siste par ukene funnet ut at til og med Mexico har et eget juleol (med nisser og greier) og folgelig at dette juleolet ogsaa er bedre enn noe av det skvipet Ringnes kommer opp med naar det begynner aa naerme seg julebordssesong. En ting har vi derimot i Norge som ikke indianerspanjolene kan skryte paa seg; nemlig aquevit. Etter min visitt til Norge tidligere i host tok jeg med en flaske av dette vidunderbrygget til kaktusspritens hjemland for aa teste virkningen paa uherdete mexicanere. Her holder det vel aa si at det er synd jeg ikke far lagt ut de bildene med det forste, hehe...

Ellers er jeg heller usikker hva fremtiden til den bloggen angaar, men jeg skal prove aa holde dere mer eller mindre oppdatert paa mine kulturelle og politiske oppdagelser i LatinAmerika.

Jeg vil ogsaa benytte anledningen til aa onske Oystein Djupedal og regjeringen god jul og lykke til. Jeg har hort dere trenger det,ettersom dere er i hardt vaer om dagen. Kameraderiet SV blir beskyldt for naa er jeg desverre redd bare viser toppen av isfjellet. Undersokelser begatt av undertegnete viser at partiansettelsene i SV stikker langt dypere enn noen kunne ane. Her er noen eksempler fra et grundig sok i SVs databaser:
- Samtlige politiske raadgivere paa partikontoret er faktisk langvarige medlemmer i partiet.
- Akershus SV´s siste 5 stortingsrepresentanter har samtlige vaert SV-medlemmer. Her kan vel muligens et unntak gjores for Paul Chaffey. Ingen trodde vel noengang paa at han oppriktig var SV´er.
- ved regjeringsskiftet fikk SV´s ledelse anledning til aa utnevne 5 ministre. Onde tunger skal ha det til at partitilhorighet var en ufravikelig betingelse for samtlige.

Flere avsloringer fra dette dobbeltmoralistiske partiet vil folge, samt oppdateringer fra mine vandringer i USA´s kjente bakgaard. Til da; god jul!